Kommersiell personsjikane av ypperste merke

De fleste vil vel for lengst ha notert seg at Jørgen Lindegaard tidligere denne måneden meldte fratredelse som SAS’ konsernsjef. Det har i alle fall ikke gått Ryanair hus forbi. I en annonse de den siste tiden har rykket inn i dagspressen (bildet over), takker de Lindegaard for å ha bistått dem med deres suksess, med følgende ord (den begredelige norsken er deres egen):

”I DE 5 SISTE ÅRENE HVOR DU HAR VÆRT SJEF HAR VI:

• Fløyet flere enn 11 millioner passasjerer til og fra Skandinavia
• Økt vår skandinaviske trafikk med over 500 prosent
• Lansert 25 nye flylinjer
• Senket vår gjennomsnittspris til 320 kroner
• Blitt markedsleder på 23 av våre 31 Skandinaviske flylinjer”

Og så runder de kameratslig av med følgende oppmuntring:

Nå forundrer det meg egentlig ikke at Trash Airways er troende til å formidle… trash, men jeg er litt forbauset over at Aftenposten lar personsjikane passere, bare fordi den er betalt. Rene ord for pengene var det iallfall. For alt jeg vet, nærer noen i Ryanair sterke ønsker om at Lindegaard ikke finner nytt arbeid. Om de lykkes med strategien, er en annen sak. Men Aftenposten, da…

Lukt utfor Den tarpeiske klippe

Den observante leser vil muligens ha registrert at VamPus’ Verden er forsvunnet fra listen over ”Andre som linker til Differendum” borti høyrestolpen her. La meg prompte og per omgående få presisere at det ingenlunde skyldes uvilje mot å peke til den på alle måter utmerkede bloggeren. Problemet er snarere at det ganske enkelt ville være usant. At gullbloggeren linker til Differendum, mener jeg.

Ved nærmere ettersyn viser det seg forsyne oss at heller ikke Depesjer fins blant nettstedene damen belinker, ser jeg nå. Du store. Dette var et tilbakeslag for selvbildet, må jeg nesten si. Kan det simpelthen tenkes at man ikke svarer til damens litterære krav?

Nu og vel&vel. Det er en tung dag, venner, men i morgen er det visst atter en.

Apropos Depesjer, er jeg kommet under vær med noen statistiske diskrepanser, som jeg min santen tror jeg får komme tilbake til, etter grundig analyse.

En fremifrå kveld ønskes alle. Også VamPus.

Agurktid i dobbel forstand

”Nå er det agurktid!” lød det ivrig ute fra kjøkkenet. Jeg skjønte umiddelbart hva det handlet om, men tenkte at anledningen burde utnyttes – i oppdragelsens navn. Dermed ble altså far sittende å dosere over dette pressens ytterst sesongbetonte (skjønt akkurat dét er jeg ikke lenger så sikker på) og årvisse fenomen. Jeg uttrykte stor sympati for veslas entusiasme, siden underholdende harelabbjournalistikk unektelig har størst appell i de aller yngste lag av vårt stolte folk.

Da jeg omsider snudde meg, stod det treårige avkommet fremdeles like blid i kjøkkendøren, med et glass Nora pariseragurker, som hun de seneste dagene later til å ha lagt sin elsk på.

”Brødskive med leverpostei og sylteagurk skal bli!” svarte jeg omsider, i håp om at jeg en av disse dagene får henne til å innse hvor inderlig rett hun egentlig hadde, i en alder av skarve og uskyldige tre. Foreløpig får jeg ta til takke med denne responsen:

”Hurra!”

”Ja, hurra,” svarte far, med tilføyelsen ”i alle fall for disse agurkene.”

P.S. Det slår meg ellers hvor symptomatisk og tidsriktig, i sesongperspektiv, selve bloggpostens lettvinte omgang med alvorlige emner egentlig er. Velvel. Laissez les bonne concombres roulez!

Tempus fugit

I dag ble Jørgen yngsteslamp konfirmert. Jeg kan nesten ikke tro at det snart er gått 15 år siden han først så dagens lys, but there you are. Det ligger langt mer enn en skarve kjerne av sannhet i myten om at tiden går fortere med årene. Hvert år som går, avkortes med rundt regnet en uke. Hvilket med andre ord tilsier at et år, etter 51 av dem, består av én uke – gi og ta 30-40 år.

Tankene vandrer åpenbart igjen, i kjent og gammel stil. Det skulle da også bare mangle, ettersom man, ifølge ovennevnte regnestykke, kun har få uker igjen. Nok av det.

Gratulerer med dagen, sønn. Du er, som jeg nok tror jeg fikk formidlet i talen til deg i dag, en utenomordentlig fin fyr.