Orddelingsproblemer ikke akkurat av ny dato
Vi maser så mye om at orddelingsproblemene har tiltatt over de siste ti–tyve årene. Selv er jeg ikke så sikker. Eller hva tror De om særskrivningsfenomenet Jungel Jim her, for øvrig utgitt på SE-forlaget (i Stavanger, av alle steder) det året jeg ble født. Det begynner å bli en stund siden, det. Men veldig kjekk kar, Jungel-Jim, med rødt bånd rundt tropehjelm og matchende halstørkle. Den skal han ha. Så får De heller tilgi at jeg for anledningen bryter det sedvanlige sort/hvitt-mønsteret. Jungel-Jim fordrer gilde farger. Slik er det bare.
Neijassåskulleruhasettpåmakanagitt… Stor pusekatt, jo!
View Jarle Petterson's profile
Jeg har tidligere tatt et lite oppgjør med disse orddelingsfanatikerne:
http://www.digi.no/php/art.php?id=356904
Kanskje det er på tide å gjenta den igjen?
Jeg må tilstå en viss ambivalens i forholdet til språkets utvikling, Anders. Der jeg på den ene siden er svært glad i det bestående (snarere: det som kunne ha bestått), er jeg på den andre tilhenger av språklig dynamikk, i en slags erkjennelse av at språket til enhver tid fornyer seg. Fenomener dukker opp, som tidligere har manglet dekkende betegnelser, og ord forenkles, som resultat av behovet for fonetiske tillempninger i kjølvannet av reduserte språkkunnskaper… Og så videre og så videre.
Men jeg er nok ikke så begeistret for skolens nedprioritering av de klassiske fagene, innbefattet språk. Noen av oss forblir nok språkpetimetere, samme hva, men vi har vel alle våre hang-ups, uten at det skal være nødvendig å påpeke andres tilkortkommenhet av den grunn. Det virker mot sin hensikt, tror jeg.