irrelevanser

Tidene, blant annet, forandrer seg

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 29. juni 2005

”No one would have believed in the last years of the nineteenth century that this world was being watched keenly and closely by intelligences greater than man’s and yet as mortal as his own; that as men busied themselves about their various concerns they were scrutinised and studied, perhaps almost as narrowly as a man with a microscope might scrutinise the transient creatures that swarm and multiply in a drop of water. With infinite complacency men went to and fro over this globe about their little affairs, serene in their assurance of their empire over matter.”

Nøyaktig slik husker jeg innledningen til H.G. Wells’ War of the worlds, og nøyaktig slik innledes filmatiseringen av Klodenes kamp, som den heter på norsk. Med den forskjell at handlingen finner sted i det 21. århundre. Det er forresten ikke den eneste forskjellen:

Romanens handling finner sted i det victorianske England, men Hollywood var ikke Hollywood om man tok slike hensyn. Jeg har forresten hørt passusen over lest høyt før. Mot slutten av 70-tallet ble det utgitt et dobbeltalbum, nærmest som en lydbok med musikk attåt. Oppleserens stemme tilhørte Richard Burton, åpenbart inspirert av Orson Welles’ radioversjon, men neppe av filmatiseringen av 1953. Det blir en noe annen dreis på det enn på en slepende Morgan Freeman.

Men bevares, yngstepoden var strålende fornøyd, og det var sant å si far også. Om ikke annet, var filmen en orgie i vellyd og spesialeffekter.

Fornøyelig. Når Colosseums THX-sal er åsted for besiktigelsen, vel å merke. Denne her ville neppe ha fått passere i DVD-spilleren.

KATEGORI: Film

Advertisements

Comments Off on Tidene, blant annet, forandrer seg

Ceci n’est pas une giraffe

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 25. juni 2005

Språket er en trøbbelsom historie når man er to (år), og ordene så kompliserte, men for resten av oss gir det seg stundom fornøyelige utslag.

For eksempel er vår lille toåring fast bestemt på at de flekkede dyrene med lang hals heter Chivas. Skjønt bare moro er det likevel ikke. Folk later til å tro at betegnelsen er noe av et pettersonsk household name. Til deres orientering tilføyes at man finner Chivas Regal sterkt overvurdert – blant ikke-kjennere, vel å merke. Misforstå meg endelig rett; her hoveres ikke. Jeg levde selv i villfarelsen inntil jeg ble gammel nok til å røre den slags.

Under enhver omstendighet er det på tide å ta en alvorsprat med vår lille datter, om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre. Biene og blomstene får vente.

MALAPROPOS:
Hva la pipe betreffer, som altså likevel ikke er en pipe, sier jeg med den franske pipeprodusenten Jeantet – jeg vet ikke om de lenger fins (kanskje ble de slukt av Saint Claude eller Chacom), men de laget utmerkede bruyère-piper:

Fumez moins, fumez mieux. Fumez la pipe.


Det ble skrekkelig frankofilt, dette, men hva hadde du ventet av en med (en sågar piperøkende) Jacques Tati som “avatar”? På den annen side var Magritte granngivelig belgier, Chivas skotsk, og giraffene like så – skal man tro min datter.

Digresjoner? Aldri hørt om.

KATEGORI: Språk

Comments Off on Ceci n’est pas une giraffe

Lysglimt i messinghelvetet

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 24. juni 2005

Å bevege seg i Oslo sentrum denne helgen, kan vise seg å bli noe av en prøvelse for de av oss som mangler grunnleggende forståelse for janitsjarmusikk. Jeg regner meg blant dem, og opplevde helvete på jord på distansen Nationaltheatret – Kirkeristen, da jeg skulle innom kontoret en tur i ettermiddag. Byen er vertskap for årets NM i korpsmusikk, nemlig, til ergrelse for de aller fleste, skulle jeg mene.

Man kan saktens spørre seg hvorfor ikke slikt noe avholdes på slagghaugene rundt Røros’ fordums gruver eller lignende, men jeg frykter at svaret vil bli av det indignerte slaget.

Ikke dermed sagt at lyspunktene glimret helt med sitt fravær under dagens promenade. For eksempel ble jeg den utsøkte glede til del å overvære et ukrainsk (eller noe slikt) balalaikaorkester fremføre Bill Haleys Rock around the clock, like før jeg nådde kontoret. Og så på balalaika da, De. At ingen har tenkt på det før. En oase i et hav en ørken av messingblåsende unger i alle aldre, det var det iallfall.

Seks-syv tomler i været for våre ukrainske(?) venner.

KATEGORI: Populærkultur

Comments Off on Lysglimt i messinghelvetet

Dagens ufrivillige bidrag til sementeringen av Vinderen-myten (¿Que?)

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 21. juni 2005

På vei til ICA-butikken på Vinderen i ettermiddag, ble vi grepet av et overrumplende anfall av latskap idet vi passerte Jeppe. Utsiktene til pizza i Jeppehaven fremfor kokkelering på kjøkkenet på en godværsdag, lot seg simpelthen ikke neglisjere. Pizza it is, then.

Det var slett ikke meningen å henfalle til den slags banaliteter her nå, men banaliteter av et annet, kanskje vel så interessant slag – skjønt banaliteter like fullt.

Idet servitøren satte pizzaen på bordet, registrerte vi at gjestene ved nabobordet stirret på vår lille datters rygg. Hun er to år, og hadde en lett jakke utenpå den tynne toppen, siden vinden begynte å tilta mot kveldingen. Det var da jeg kom til å huske logoen på Helene* harefrøkens rygg, med de fire bokstavene DKNY (en gave fra bestemor, vi ville aldri selv ha gitt oss i kast med så formastelige innkjøp).

Gjestene ved nabobordet var åpenbart oppildnet ved synet, som man kan forvente på Vinderen, antar jeg, noe jeg også lattermildt, men lavmælt, meddelte min datters mor.

Det var først et minutt eller to senere det slo meg at våre naboer kan ha gjort seg lignende betraktninger. For alt hva jeg vet, kan de ha tatt oss for nyrike strivers, som fyller avkommets garderobe med designerklær, i hvileløs higen etter nabolagets anerkjennelse. Men nei, etter naboenes apparisjon å dømme, snakker vi bifallende oppmerksomhet.

Jeg vet ærlig talt ikke hvilken av delene som er mest nedslående.

*Og nei, navnet er ikke Helene, men en harefrøken, det er hun.

KATEGORI: Betraktninger

Comments Off on Dagens ufrivillige bidrag til sementeringen av Vinderen-myten (¿Que?)

… men noen er likere enn andre

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 15. juni 2005

Jeg vet sannelig ikke, men jeg vil tro det bor en slags ekshibisjonist i alle bloggere, i alle fall en viss meddelelsestrang, som ikke nødvendigvis er synonymt med førstnevnte. Skulle jeg virkelig sørge for å få eksponert mine skriveferdigheter – eller mangel derpå – ville jeg imidlertid ha fulgt følgende resept:

  • Presentert Helse- og sosialdirektoratet for en ny idé, ”til beste for byens hjemløse”
  • Sørget for at selvsamme direktorat spytter en halv million i kassa, noe sikkert Stein Erik Hagen & co (that’s ”et al” to you ex.phil.ers) vil vite å følge opp
  • Fått de samme hjemløse til kostnadsfritt å distribuere mitt evangelium, med løfter om at de kanskje får bli med på moroa etter hvert
  • Latt hver av dem få beholde 20 av de 40 kronene hvert magasin koster (med kr 0,- i distribusjonskostnader, burde det bli en hyggelig slump, sammen med ”pressestøtten”)
  • Kalt bladet noe tilforlatelig og greit

Hvorfor bruke penger på egenreklame når man kan tjene på den, spør nå jeg. Supermarkedene tar seg tross alt betalt for at vi reklamerer for dem. Den som bare hadde hatt en kopi av fordums IRMA 1000s pose-jingle. Så vel er det nok ikke, men jeg fant denne:

CITATION DU JOUR

Autre motif d’orgueuil, que d’être citoyen! Cela consiste pour les pauvres à
soutenir et à conserver les riches dans leur puissance et leur oisivité. Ils y
doivent travailler devant la majestueuse égalité des lois, qui interdit au riche
comme au pauvre de coucher sous les ponts, de mendier dans les rues et de voler
du pain.
(Anatole France, 1844 – 1924)

KATEGORI: Media

Comments Off on … men noen er likere enn andre

Zen and the art of knowing what hit you

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 14. juni 2005


Jeg håper besøkende ser i nåde til de sporadiske sitatene hist og her. Selv trøster jeg meg med at de sjelden anvendes uten kontekst eller relevans, slik det i stor grad forekommer rundt omkring. Jeg kunne bare ikke dy meg for et lite unntak, enda så hardt det slår når det returnerer, lukt i fleisen på eget gode selv.

CITATION DU JOUR

A quotation, like a pun, should come unsought, and then be welcomed only for some propriety of felicity justifying the intrusion.
(Robert Chapman)

How’s that for shooting one’s own, self-contradicting foot? Jeg sier som Abba:

Like a bang, a boom-a-boomerang
Dum-be-dum-dum be-dum-be-dum-dum
Oh bang, a boom-a-boomerang

Catchy. Og du verden så meningsfullt.

Hvordan det nå er med alt, er det trøst i at Sir Winston Churchill selveste mente at enhver u(ut)dannet mann burde støtte seg til sitatbøker. Om han la egne erfaringer til grunn, se det vites ikke, men bevares, why not fight them on the beaches? Det er da for pokker sommer – eller så blir det hevdet.

KATEGORI: Betraktninger

Comments Off on Zen and the art of knowing what hit you

Gi skomakerens barn mer av egen medisin – omgående

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 13. juni 2005


Aftenposten, da… Dette blir en tur inn på onkel Per Egils teppe. Ikke å foretrekke miner (men granater, formodentlig), er nå en ting, men frufunnelsen… Å finne seg kone gjør ikke nødvendigvis seksualforbrytere uskyldige. Dette vil vi vite mer om. En prat med nyss nevnte onkel vil muligens også avdekke hvordan det egentlig er med tallord opp til tolv.

Nok spiseflikking for i dag. Til ansvarlig journalists forsvar bør det tilføyes at vakten slutter sent, og vakthavende er, liksom hjernen, alene. I oughta know.

KATEGORI: Språk

Comments Off on Gi skomakerens barn mer av egen medisin – omgående

Paranoide bjørnetjenester

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 11. juni 2005


Jeg vet; jeg er barnslig. Det er dessuten intet revolusjonerende over å lagre tekst som grafikk. Nå er for så vidt heller ikke det poenget. Om grafikkbasert blogging medfører at man kan skrive uten frykt for at AIC eller IBF, for de som baker snakklengs, snapper opp ens meninger om dette og hint, må det da kunne kalles en fordel.

Her skal tilføyes at jeg formodentlig har tråkket ettertrykkelig i baret. Er det noe visse bureaux og agencies er spesielt oppmerksomme på i trålingen av verdensveven, er det just forvanskninger av egne navn. De er litt paranoide de også, ser De.

Jeg er redd du har gjort det igjen, Petterson (jeg er bare så frekk, altså…).

CITATION DU JOUR

I’ve always found paranoia to be a perfectly defensible
position.
(Pat Conroy, 1945 -)

KATEGORI: Betraktninger

Comments Off on Paranoide bjørnetjenester

Fotballens uutholdelige… letthet?

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 4. juni 2005


Mobilkameraet er ikke det hyppigst brukte, men stundom hadde det vært ok med zoom.

Javel, så sitter man altså her igjen, på Ullevål. En forbindelse med kontorer i selve stadionet byr på pølser, øl, vin og fotball på en lørdagskveld, noe i alle fall podene vet å verdsette, skjønt de nøyer seg med brus.

Far derimot, hengir seg til en smule mobilblogging mens den hittil målløse kampen mellom Norge og Italia raser utenfor vinduet. Mye kan naturligvis ennå endre seg, men dette bærer utvilsomt mot 0-0.

Får jeg ånden over meg, poster jegJeg har sågar postet et bilde. Også det ved hjelp av mobilen. Forvent med andre ord ingen kvalitet.

Noen dunker meg i skulderen og tilbyr øl.

Signing off.

Senere tilføyelse:
Denne postingen synes naturligvis komplett uinteressant for de aller fleste, og sant å si var vel nettopp det selve hensikten; å illustrere at fotballkamper forekommer en så ørkesløse, at selv fullkomment meningsløse skriverier fremstår som mer forlokkende.

Med det mener jeg ikke å si at jeg er utakknemlig over å bli invitert på disse Ullevål-evenementene. Au contraire, tvert om (hørte jeg smør på bacon?), er disse kampene noe av et høydepunkt for podene, som uheldigvis er infisert av fotballviruset.

Stundom triller eplene et stykke unna stammen, nemlig – i just den sammenhengen, i ethvert fall.

Stor takk derfor, til Clear Channel, som et hissig knippe av mine bysbarn for tiden ligger i krig med (les også denne pressemeldingen, og du skjønner hva jeg mener) – antakelig nettopp fordi selskapet ikke er bergensk. Man ser ikke med blide øyne på virksomheter utenfra der omkring, som forsøker å invadere hellig jord.

Linker til bergensaksjonen via Pen to paper

P.S. Av en eller annen grunn virker hele settingen fryktelig kjent. Det må ha sammenheng med at jeg utførte nøyaktig samme mobilstunt fra en annen ullevålkamp, i en tidligere blogg, vel å merke. Well, there you are; O lede…

KATEGORI: Populærkultur

Comments Off on Fotballens uutholdelige… letthet?

Det besværlige møtet i døren

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 4. juni 2005

Vi møtes der ofte, jeg og meg selv. I døren. Med dype røtter i journalistikken, er det ikke fritt for at man føler seg en smule tilsmusset som informatør. Jeg har nettopp satt et nytt kundemagasin i distribusjon, for det er ingen tvil om at det er et kundemagasin det er. Likevel ramler det inn abonnementsforespørsler i ett, sammen med pressemeldinger fra konkurrerende virksomheter. Akkurat det tar jeg som bevis for at jeg har lykkes med målsettingen om å la bladet fremstå som et fullverdig journalistisk produkt. Men derfra til faktisk å hevde det uhildet og objektivt, se det er kanskje en dagsmarsj eller to.

Der informatøren i meg frydes, vemmes journalisten – og svært ofte omvendt. En fornøyelig dobbeltrolle, dette. Der jeg lykkes som informatør, mislykkes journalisten og, igjen, omvendt. Hvordan det er å leve i en damned if I do, damned if I don’t-rolle som dette? Bemerkelsesverdig enkelt, sant å si. Men det skyldes nok min tvers gjennom skruppelløse tilnærming til problemstillingen.

Da er det kan hende verre stilt i dagspressen, som for tiden er under kryssild for mistanke om tekstreklame knyttet til egne, kommersielle satsninger. En diskusjon jeg har hatt den tvilsomme glede å følge i journalistenes eget nettforum. Spørsmålet er naturligvis om VG og VG Nett evner å behandle Vektklubb.no like kritisk som andre aktører.

Døm selv, men ta gjerne tekstreklameplakaten til hjelp.

Som den skruppelløse kommunikatør jeg engang er, om jeg kan få bruke den sammenfattende betegnelsen, skal jeg la være å kommentere problemstillingen. Vi nøyer oss med å fastslå at schizofrenien er langt fremskreden. Hvilket minner om følgende gullkorn:

Why is it when we talk to God, we’re praying – but when God talks to us, we’re schizophrenic?

Ekspertisen strides for øvrig om hvorvidt sitatet kan tilskrives Lily Tomlin eller Thomas Szasz. Jeg tipper ærlig talt sistnevnte.

KATEGORI: Media

Comments Off on Det besværlige møtet i døren