irrelevanser

Smaken av egen medisin

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 10. januar 2006

De av oss som kjenner en syrlig bemerkning når vi ser en, og som vet å sette pris på dem, kan ikke la være å frydes over Lars-Jacob Kroghs indignasjon over at kvinner innrømmes medlemskap i rotaryklubben hans. Som Saccarina her skriver, skal tildragelsen ha avstedkommet følgende utblåsning fra selvsamme Krogh:

Jeg ser jo hvilken vei vinden blåser. Herreklubbene står for fall. Og når så galt skal være, vil jeg heller benytte anledningen til å se mer til familien.

Nå er ikke Krogh den eneste som lar seg indignere. Som kommentarene til Saccarinas bloggpost indikerer, har utsagnet fått inntil flere medbloggere til å se rødt. Huff da, vil De kanskje si, og muligens med rette.

Selv tar jeg nå egentlig ikke så tungt på det. Herreklubbene må gjerne få bestå for min del, som rene herreforetak også. For gudene skal vite at det de senere år har vokst frem en underskog av deres kvinnelige motstykker. Over det ganske land popper det opp små nettverk av unge og fremadstormende executives av hunnkjønnet, hvis sølle hensikt de facto er å fremme egne karrierer og interesser.

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at også dét er det bakenforliggende motivet for networking i såkalte herreklubber. Det er bare ikke så direkte uttalt som hos de kvinnelige motstykkene. Litt mer underforstått, altså, og kanskje er nettopp det bakgrunnen for indignasjonen vi ser hos herreklubbenes innbitte motstandere?

Jeg deltok for ikke så lenge siden i et møte, der en karriereklatrende kvinneleder i optimismens rus hevdet at næringslivet de senere år er blitt kraftig femininisert. Pettersons første, og så avgjort tause, innskytelse var at vi kanskje just deri finner årsaken til forråelsen vi i samme tidsrom har sett i næringslivet. Nok av det.

Husker De denne?

Vi är många, vi är hälften
Av alla människor i stan
Av alla här i landet
Vi är många, vi är hälften
Hälften av alla som finns
Är kvinns

Men om vi bara är en och en i våra hemmaceller
Då är vi inte många, och inte starka heller
Ty om vi gömmer bort oss i varsin liten egen cell
Då kan vi inget göra, och snart nog är det kväll

Vi är många, vi är hälften…

Men om vi stiger ut och känner efter hur det känns
Att vara väldigt många som har det likadant
Då verkar det mycket bättre, då känns det nästan
som ett
hopp
Att nånting går att ändra på, att man faktiskt kan säga
STOPP!

Vi är många, vi är hälften…

De av oss som er oppfostret på den, og på et vell av slåtter i samme gate, finner vel egentlig motsatsen temmelig befriende, når vi en sjelden gang slumper til å snuble over den.

Skal jeg være helt oppriktig, tror jeg ganske enkelt at vi har fått nok nå, men bevare meg vel, vi går da ikke rundt og ergrer oss. Mitt ståsted er den mildt forbausedes og observerendes. Og skulle noen forledes til å anse meg sjåvinistisk av den grunn, kan jeg forsikre at man tar mer enn sin foreskrevne andel av de hjemlige syslene historien tradisjonelt har forbeholdt husmødrene.

Avslutningen er moderert, uten dermed å ugyldiggjøre den opprinnelige.

Advertisements

2 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Saccarina said, on 11. januar 2006 at 1:10 pm

    Jeg har prøvd å svare på dette et par ganger, men alle forsøk strander på at jeg ikke forstår overskriften din. Er det herrene som får smake sin egen medisin gjennom opprettelsen av kvinnenettverk, eller er det, slik jeg først forsto det, kvinnene som nå får smake sin egen medisin når herrenettverkene består og er befolket av gubber som Lars-Jacob?

  2. Jarle Petterson said, on 11. januar 2006 at 1:59 pm

    Jeg hadde nok begge parter i tankene, Saccarina. Nå skal det tilføyes at jeg ikke har hørt så mange herreklubbmedlemmer beklage seg over at kvinnenettverkene er forbeholdt kvinner, men presser du dem opp i en krok (hjørner er på utsiden, godtfolk), er jeg viss på at de ville ha brukt kvinnenettverkenes eksklusivitet som argument for sin egen [eksklusivitet, altså]. En vidunderlig bumerang der, altså, for alle involverte.

    Sant å si kan jeg i bunn og grunn forstå innsigelsene mot at en gruppe skal kunne påberope seg eksklusivitet på egen banehalvdel, mens den forbanner det samme hos motparten. Så må jeg nå også vedgå at jeg mener den tankegangen har gjennomsyret mye av likestillingsarbeidet, gjennom å gjøre diskriminering til reversert diskriminering. Square one er en språklig konstruksjon som umiddelbart rinner i hu.

    Jeg kan forstå at overskriften fremstår noe ubegripelig. Det har seg slik:

    Jeg har installert Bloggers plug-in for MS Word, som gjør det mulig å publisere direkte fra tekstbehandleren. En av ulempene er at man avkreves en tittel først idet saken publiseres. Jeg hadde ikke viet overskriften mye til tanke, og så ble det som det ble. Lastverkshasteverk av ypperste merke der, med andre ord. Se i nåde.


Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: