irrelevanser

Om link-policy og menneskets skrøpelighet

Posted in Blogging by Jarle Petterson on 11. januar 2006

Jeg begriper ikke hva som holder på å skje her, men en interessant utvikling, det er det. Jeg tror jeg en gang i fjor (formodentlig da jeg sveivet bloggen i gang) gjorde det klart at jeg hverken hadde ork til eller intensjoner om å linke til andre blogger. Det lå ingen kvalitative bedømmelser av bloggeland til grunn, bare en bekvemmelighetsvurdering.

Men én ting har jeg altså bestemt meg for: idet folk gir seg til å peke hit, er en returlink det minste jeg kan kvittere med.

Selv om jeg, i all min nonchalanse, har gitt uttrykk for at det er meg uvedkommende om folk leser det jeg skriver eller ei, må jeg likevel – og noe beskjemmet – vedgå at det granngivelig er hyggelig å få bevis for at det man begår verdsettes. Jeg tror sant å si vi er temmelig enkelt konstruert på den måten, ofre for menneskelige svakheter, som vi er. I den forbindelse er det en fornøyelse å kunne bringe følgende avsløring til torgs:

Jeg er et menneske. Bevares visst, som regel sliter jeg med å akseptere just den erkjennelsen, men den er vel ikke til å komme fra. Alle tegn tyder på at det er hold i den: foreldrene mine er mennesker, og nå verserer det jammen meg rykter om at min kone også er et, barna likeså.

Logisk deduksjon lar seg bare ikke unnslå: Det er overveiende sannsynlighet for at også jeg er et, noe som altså forklarer at jeg ligger under for flatterte fornemmelser, ledsaget av sporadisk flatulens (statistikk vil for øvrig ha det til at gjennomsnittsmennesket hengir seg til den slags om lag 30 ganger i døgnet – hørt slikt?).

Nok av det. Summen av summarum og sådant mere er i alle fall at jeg er både smigret og både takknemlig. Men aktiv linking i hytt og pinevær vet jeg nå likevel ikke om jeg orker. We shall see. Hvilket minner om at jeg virkelig ikke skulle blogge så mye på norsk lenger. Det ligger en jomfruelig engelskblogg og venter, rede til å fylles med pettersonsk skoleengelsk om sedvanlige trivialiteter.

Tasta la vista, børn. Il faut travaille travailler (ifølge Saccarina).

Reklamer

4 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. alliene said, on 11. januar 2006 at 2:01 pm

    Velkommen i feedback-junkie-klubben, Hr Petterson 😉

  2. Saccarina said, on 13. januar 2006 at 12:00 am

    Det ville ikke falle noen inn å kalle engelsken din for skoleengelsk.
    Fransken derimot…
    Det skal være infinitivsform – altså heter det travailler. Merk: Dette sier jeg bare av mitt hjertes godhet fordi jeg har lagt merke til at du ikke liker å skrive feil.

  3. Jarle Petterson said, on 13. januar 2006 at 6:54 pm

    Mange slags takk for at De gjorde oppmerksom på problemstillingen, Saccarina. Jeg stusset litt selv også, men tenkte at det for pokker begynner å bli 25 samfulle år siden jeg praktiserte språket, som så avgjort var av skoleslaget. Så da er det ikke så farlig. Dessforuten ville det ikke ha falt meg inn i halvsøvne at De meddelte dette av pur malise. Takketakk i tusenfold. Og en fremifrå helg til Dem.

  4. […] har simpelthen sin bakgrunn i en snart tre år gammel policy, som er begrunnet med at jeg ikke føler meg berettiget å fortelle Dem hvilke blogger som er gode, […]


Kommentarer er stengt.

%d bloggere like this: