irrelevanser

Uheldig ordvalg i tobakkskampanje

Posted in Helse, Medisin, Røyking, Tobakk by Jarle Petterson on 14. januar 2006

KOLS-kampanje

De færreste kan ha unngått å legge merke til Sosial- og helsedirektoratets pågående tobakkskampanje – eller KOLS-kampanjen, som jeg personlig kaller den.

Som De vet, er KOLS forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom, en tilstand som lyder riktig farlig, men det forbauser meg at direktoratet velger å anvende betegnelsen.

I 1997 publiserte den danske legen Carl Brandt en artikkel i The Lancet, der han omtalte en uhyre interessant studie han og kollegene hadde gjennomført tidligere samme år. Studien avslørte at ordbruken er avgjørende for hvilke konsekvenser pasientene tar av diagnosen som stilles.

En uke etter diagnose hadde 57 prosent av pasientene som hadde mottatt diagnosen røykelunger, sluttet, mens kun 26 prosent av de som fikk diagnosen KOLS, gjorde det samme. Det var det store spriket i tallene som gav Brandt spalteplass i The Lancet, for dette var virkelig oppsiktsvekkende.

Spriket ble i ettertid forklart med at KOLS lyder som en tilstand det er lite pasienten selv kan foreta seg noe med, mens røykelunger utvilsomt er selvforskyldt, og et forhold pasienten selv kan rette opp.

Nå skal jeg ikke sitte her og være en belærende fjott, for poenget er Sosial- og helsedirektoratets omgang med begrepene. Direktoratet kunne hatt en del å lære av Brandts studie.

For øvrig vil jeg gjerne tilføye følgende, om Saccarina tilgir min lemfeldige omgang med fremmedlandsk:

Fumez moins, fumez mieux. Fumez la pipe.

Jacques Tati

Advertisements

4 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Mathias said, on 14. januar 2006 at 5:48 pm

    Fumez rien, vivez mieux. Faire le sport

    Elle sagt på norsk: Ikke røyk, lev bedre og tren.

    For øvrig har jeg ikke lagt merke til denne kamapanjen da jeg heldigvis har sluttet å røyke.

  2. Saccarina said, on 14. januar 2006 at 9:02 pm

    Mon Dieu, monsieur Petterson! Er jeg blitt det store stygge franskpolitiet? Vel, jeg må erkjenne at det sikkert er fullt fortjent.

    Men nå er jeg her med annen ekspertise – som røyker. Jeg har hørt om røykeben siden jeg begynte å røyke i den uforstandige 17-årsalderen og er slett ikke sikker på at røykelunger ville fått meg til å se annerledes på saken. Men så er jeg ganske innbitt røyker også. Ikke i volum, det er nokså beskjedent, men i standhaftighet.

    Målgruppen for kampanjene er vel ikke de som allerede har fått en diagnose, men de mange som (ennå) ikke har det? Vi innbitte røykere lukker ørene så lenge vi kan, og semantikken går oss hus forbi. For de ikke fullt så innbitte kan likevel forskjellen på å høre om KOLS og røykelunger kanskje ha noe for seg. Det kunne være forsøket verdt, i alle fall.

  3. Jarle Petterson said, on 15. januar 2006 at 10:21 am

    Mathias: Det kan ikke hjelpes, men jeg fornemmer en slags fundamentalisme her, og syntes nok jeg merket noe av det samme i kommentarene De la igjen inne hos VamPus ganske nylig. Ikke for det; det er hyggelig at De har lykkes med å legge sigarettene på is. Jeg ønsker Dem lykke til, og håper De slipper å henfalle til gamle synder igjen.

    Saccarina: Forstå meg endelig rett. Jeg er lykkelig over at De gjorde oppmerksom på den grammatiske glippen her forleden. Når jeg skriver ”[…] om Saccarina tilgir min lemfeldige omgang med fremmedlandsk” tilsynelatende humørløst, beror det muligens på min innbitte aversjon mot å strø om meg med disse ufyselige smiley’ene. Jeg må vedgå at det er vanskelig å formidle humoristiske undertoner uten dem, men da får det heller bli slik. Smilies vil under ingen omstendighet inngå i mitt tastevokabular, så mye er i alle fall sikkert.

    Men så var det denne røykingen, da. Jeg tror jeg var litt eldre enn Dem da jeg henga meg til nikotinet. Som 18-åring stiftet jeg for første gang nærmere bekjentskap med sigarettene som for all ettertid skulle bli favorittene: Gitanes og Gauloises, siden vi nå er i det frankofile hjørnet. Jeg hadde sommer- og lørdagsjobb i en spesialforretning udi det tabacale, for hvilken selv avissalg var en overtredelse av spesialiseringen. Et skrekkelig konservativt sted, naturligvis, som antagelig må bære skylden for min usedvanlig formelle tiltaleform (betjeningen var dis selv innbyrdes, må vite).

    Hvorom alt og intet, nyter jeg fortsatt mine sigaretter, om enn i langt mindre omfang enn før om årene. For eksempel røykes det aldri lenger innendørs, og da begrenser det seg jo. Det ligger med andre ord ingen misjonerende motiver bak bloggposten. Hva røykekuttkampanjen betreffer, tror jeg den er ment som noe av et tveegget sverd. Selvfølgelig er det fremste målet å hindre nye generasjoner i å ty til giftpinnen (tross alt er vi gamlinger historie om ikke for brått), men jeg tror vel også de ønsker å treffe de av oss som alt er henfallen til lasten – sånn for syns skyld. Men selve begrepsanvendelsen, KOLS versus røykelunger, er nok for det meste interessant overfor de som alt har diagnosen. For dem er nok legens ordvalg et springende punkt, vil jeg tro. Så hvorfor ikke innarbeide ”røykelunger”, først som sist?

    Jeg tror dét var mitt fremste anliggende.

  4. Saccarina said, on 15. januar 2006 at 11:43 am

    Hm, ja. Dette med smileys og misforståelser er et problem. Om kommentarene kunne vært lagt inn som lydfil ville den sterke franske aksenten jeg skrev det første avsnittet med vært åpenbar, og kjeden av lette misforståelser ville stoppet der.

    Det er verre når misforståelser kan føre til virkelig kontrovers, og jeg må innrømme at jeg høyst motvillig tar smileys i bruk ved enkelte anledninger. Ironi og selvironi gjør seg som regel best mellom godt kjente, så jeg er ikke fullt så standhaftig anti-smiley som jeg er røyker. Men det er en styggedom, ingen tvil om det.

    Tilbake til den egentlige saken: Ja, hvorfor ikke like godt kalle det røykelunger. Blant de helt unge har det nok helt sikkert en sterkere klang enn KOLS.


Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: