irrelevanser

VG-bloggene alt annet enn blogger

Posted in Blogging, Media by Jarle Petterson on 23. mars 2006

Vi kjenner alle festtalene, om blogger som korrektiv og supplement til mainstream-mediene. La meg komme tilbake til akkurat det, men hvis nå det er hva som definerer en blogg, er ikke VG-bloggene blogger.

Ved en tilfeldighet ble jeg gjort oppmerksom på at VG-bloggen Vox Populi er utsatt for sensur fra VG Netts moderatorer. Jaha, så man har moderatorer på VG Blogg. Blogg? Korrektiv? Supplement?

Vi snakker altså ikke om blogger, Torry Pedersen. Her er det noen som behøver å gå i seg selv. Er VG-huset bare in it for the hype – og for trafikken? Naturligvis. Det ville være naivt å tro noe annet, men legg all lovprisning om ytringsfrihet på hyllen, Pedersen.

Jeg er fullt på det rene med redaktøransvaret, men hvorfor definere bloggene som integrert bestanddel i det redaksjonelle produktet? Hvorfor ikke agere web-host? Først da kan VG Nett påberope seg blogg-betegnelsen – og rollen som forsvarere av det frie ord.

Så til mainstream media. Bloggere har en tendens til å benevne den etablerte pressen så, men kvantifiserer vi litt, må vel snarere bloggene selv kvalifisere best for betegnelsen midtstrøms – eller er det noe her jeg ikke har fått med meg? Få ”medier” speiler dessuten folkedypet slik bloggene gjør det. Jeg tenker vi snur litt på flisen, piker og gutter. Bloggene er mainstream.

Og VG-bloggene er ikke blogger.

Advertisements

‘Nuff said

Posted in Betraktninger by Jarle Petterson on 18. mars 2006

Som apropos til kommentarene i denne posten.

Comments Off on ‘Nuff said

Bergenske høyrefolk ufrivillige SV-konvertitter

Posted in Betraktninger, Politikk by Jarle Petterson on 16. mars 2006

Hej, alla barn. Siden man har vært opptatt på annet hold, har det blitt så som så med blogging i det siste, og det er kanskje like godt. Etter hva jeg forstår, har det vært litt av en huskestue i bloggeland, og skal jeg nå først være ærlig, klarer vi oss utmerket uten, gjør vi ikke? Og så åttende mars, da. Gamle mannsgriser kjenner dog sin besøkelsestid, og den var ikke da, om man kan uttrykke det slik. Nu og vel&vel, så mye for innledninger. Til saken nå:

Jeg frekventerer Kirkeveien til og fra nærbutikken på daglig basis. Den mellom Haslum og Høvik, ikke mellom Frogner og Ullevål sykehus (folk, meg selv inkludert, bykser vanligvis til feilaktige konklusjoner der). Det fins lite annet å betrakte enn passerende biler. I det siste har jeg registrert et urovekkende antall hjemstavnsdoninger i egnen, som regel med SR- og ST-skilt. Forleden ble jeg tilsnakket av en klingende bergensrøst, på motsatt side av selvsamme kirkevei, intet mindre. Jeg eide ikke det minste begrep om hvem han mon være, men han hadde åpenbart styring på meg og mitt. Det var liksom ikke grenser, ifølge mannen, på bergensk innslag i området. Under oppramsingen fremgikk det også at vi hadde en hel del felles bekjente i nabolaget. Flesteparten åpenbart fra gymnastiden, og faretruende mange advokater (hovedbølet av mine skolekamerater figurerer stadig vekk som forsvarsadvokater i skrekkelige rettssaker, har jeg inntrykk av). Men det ble en digresjon, dette. Bilskiltene, var det visst.

Dagens to-bokstavsvariant inntrådte i 1971, husker jeg rett. For bergensområdets del startet det med SN, raskt etterfulgt av SP, SR og, som nå, ST. Jeg er sikker på at De skjønner systemet, der det elegant hoppes bukk over annenhver av det siste tegnet. I motsatt fall ville bergenserne ha kost seg med SS-skilt i dag, noe som unektelig lyder festlig nok, men reaksjonene ville vel ikke latt vente på seg, kjenner jeg spiseflikkerne rett. Siden de nå engang ikke har SS-skilter for tiden, men ST, som nevnt, står ikke SU for tur (fornøyelig nok, det også, hos den yngre garde, vel å merke — men beside the point). Her står det Dem fritt å gjøre matematikken selv, og vi befinner oss ved bloggpostens egentlige kjerne.

Bergenske høyrefolk står altså overfor den fryktsommelige skjebne å dekorere farkostene med SV-skilt. En skjebne langt verre enn SS, utvilsomt. Står vi foran en massiv utflagging, ikke ulik den vi ser blant pretensiøse osloboere, som over forholdsvis lave sko utstyrer fremkomstmidlene med BR-skilt? Alternativet, altså full resignasjon og partiovergang, forekommer meg muligens ikke like realistisk. Jeg nøyer meg med å frydes over beskiltningen neste gang Herman Friele går til daimlerinnkjøp.