irrelevanser

Pipepåske opp i røyk

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 7. april 2007

Jeg er i ferd med å begå en bloggpost som etter alle solemerker vil drive Hansen på balkongen ut av sitt gode skinn, men jeg er villig til å ta mine sjanser.

Helt siden ungdommen av har jeg vært en svoren, men altfor sporadisk, piperøker. Det har nok sitt utspring i sommer- og lørdagsjobbing hos M. Sørensen i Bergen på begynnelsen av åttitallet (det forklarer også den piperøkende Jacques Tati i høyrestolpen her). En butikk som forlengst er henfallen til salg av både aviser og pastiller, er jeg redd, med tilsvarende forfall i det tabacale utvalget, dessverre – som på markedet ellers.

Det fikk jeg smertelig erfare da jeg bega meg innom det jeg trodde var Frøshaug ved Nationaltheatret. Nå heter de visst Cigarmakeriet eller noe langs de linjene (et navn som oser historieløyse, spør De meg). En digresjon først, kun:

Jeg har bestandig ansett piper og godstoler uløselig forbundet. Piperøking er ikke noe man bedriver i farta, for å si det slik. Ikke innendørs lenger heller, for den saks skyld. Siden konepone og barn er vel anbrakt hos slekten tykkeste på Vestlandet i påsken, hadde følgelig far tenkt å innvilge seg et par velsignede øyeblikk i den hjemlige solveggen, med sin MSB-pipe (opprinnelig en Comoy) og en boks Sobranie Reserve Blend, ispedd latakia (ifølge syrisk folklore pipetobakk brent over kamelmøkk, men jeg stoler nok heller på denne forklaringen). Nok digresjoner:

Mannen i Cigarmakeriet (eller hva det nå var) kunne berette at tobakken ikke lenger er å oppdrive, noe jeg for så vidt har hørt før, uten at jeg har festet videre lit til det. Men jeg er ikke den som hengir seg til Borkum Riff eller Amphora (om nå noen av delene lenger fins), så jeg sukket resignert og ba om en pakke langue Gauloises Caporal (også de odlet av syrisk og tyrkisk tobakk, og alt annet enn lange). Sans filtre, naturellement.

”Har ikke,” svarte mannen.

”Nehei. Gir De meg en pakke Gitanes i stedet, er De snill,” spurte jeg, i forvissning om at det var et fullgodt alternativ.

”Vi har nok ikke dem inne heller,” fortalte mannen, som også ga uttrykk for at han ikke hadde kjennskap til noen av dem. ”Det har seg slik, ser du (de er visst ikke dis i tobakksbutikkene lenger heller), at mange av de eksotiske(!) merkene ikke lenger er å oppdrive, siden de ikke ser seg råd til å trykke særnorske tobakksadvarsler på pakkene”.

Det kan man jo forstå. stort er nok ikke markedet for disse himmelsendte varene her omkring. Men nå begynte jeg å bli desperat. Som et siste halmstrå, klamret jeg meg til spanske Ducados, slett ikke ulik Gauloises.

”Nikspiks,” var svaret, om ikke akkurat med den ordlyden.

”Gi meg en pakke Blue Master”.

”Blue Master skal bli!”

La meg si det slik; påsken ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Om det er noen trøst, Hansen.

P.S. Minn meg på å sjekke Sol Cigar ved leilighet, selv om de er litt off the beaten track.

Advertisements

4 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. -> erik ® said, on 8. april 2007 at 3:08 pm

    Min pipetid varte bare en knapp uke, minnes jeg. Mens man vurderte å kombinere det med sløyfe, harristweed og trilbyhatt. Men de hvite, smekre sakene var så mye mindre surklende og sure, liksom. Mer pikevennlige.

    (Tanken på disse Blue Master’ene dine driver meg forresten til borderline hysteri.)
    Jeg hadde også julejobb i tobakksforretning, Myhre på Karl Johan. Men var nok mer opptatt av Romeo y Julieta, sigarene vet du.

  2. Rambukk said, on 10. april 2007 at 9:01 pm

    Når sant skal sies, så ble vel heller ikke solveggen helt som vi hadde tenkt denne påsken…

  3. Genese said, on 12. april 2007 at 6:03 pm

    Pipe er vitenskap og kultur. Men kan ta overhånd.

  4. Rolf said, on 27. juli 2007 at 1:13 pm

    Jeg er pipejomfru, men har veldig lyst å lære meg denne kunsten – har nettopp kjøpt pipe og tobakk(her i Amsterdam er det bra utvalg i god, billig tobakk, en pakke Mac Baren Original Choise for 6 euro)


Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: