irrelevanser

Rumpekikking i ekteskapets tjeneste

Posted in Ekteskap, Mote, Samliv by Jarle Petterson on 22. juni 2007

Jeg mangler en klar erindring av bakgrunnen, men så er det heller ikke så viktig. I alle høver er poenget noe min bedre halvdel forleden bemerket, uten at jeg husker foranledingen, som sagt.

Hun begrep lite av de unge damene som på død og liv må iføre seg Vickybeckygoshposh-olabukser, måtte jeg skjønne.

Joda, jeg hadde fått med meg at den glade fotballenke markedsfører egne designer-jeans, men utover det hadde jeg ikke den fjerneste formening om hvilke benklær hun hadde i tankene.

Jeg måtte da vite det! De med krone på stussen! Jeg var like klok, men har kommet til en urovekkende konklusjon:

Skal man, som god husbond, ha den fjerneste sjanse til å delta i den ekteskapelige konversasjon, har man få andre valg enn å hengi seg til inngående studier av andre kvinners rumper. Jeg anser meg en anstendig mann, og er alt annet enn henrykt. Som ektemake plikter man likevel å legge seg i selen, for, som de sier: Den hellige ektestand er mer enn lutter rosedans. Den fordrer også innsats fra de involverte, og det skal ikke stå på meg.

Skulle De altså slumpe til å observere undertegnede med blikket klistret til omgivelsenes feminine akterspeil, skal De vite at jeg kun springer ekteskapets ærend – aller pliktskyldigst.

I ekteskapets tjeneste er ingen offer for store. Husk det, piker og gutter.

Reklamer

4 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Anonymous said, on 23. juni 2007 at 9:58 am

    «og er alt annet enn henrykt»

    Nåja.

    Og hva er en bukserumpe egentlig?
    En bukses spesifikke del, eller en rumpe ikledt en bukse?

  2. HvaHunSa said, on 23. juni 2007 at 10:00 am

    Jeg falt visst litt ut. Det er jeg som står bak den litt bløte bukserumpekommentaren.

  3. Rambukk said, on 23. juni 2007 at 8:54 pm

    Godt å høre at det er flere av oss som tar ekteskapets oppgaver på alvor.

  4. Jarle Petterson said, on 22. juli 2007 at 9:52 am

    Dere får virkelig tilgi den utilgivelig trege kommentarresponsen. Det fins ingenting jeg kan si, som på noe vis rettferdiggjør sendrektigheten, så da lar jeg det like godt være.

    HvaHunSa: Bløte bukserumpekommentarer? Jeg vet ikke det… Bløte bloggposter fortjener slikt. For, for å være litt oppriktig her, det er virkelig ikke slik at jeg lusker omkring og glaner kvinnelige akterspeil i senk. Men jeg vedgår villig vekk at jeg ble sittende på en benk ved Nationaltheatret stasjon mens jeg ventet på toget hjem, og i vanvare kom til å dra kjensel på en av disse kronene konepone irriterte seg slik over. Før jeg visste ord av, ble det en heller ugjennomtenkt bloggpost av alt sammen, bare for å opprettholde en viss publiseringsfrekvens (De snakker meg om tomprat, hva?).

    Men for å besvare spørsmålet, antar jeg at vi snakker holistisk her, altså om syntesen rumpe, plagg og øvrig kontekst. Det tror jeg nesten helt sikkert.

    Godeste Rambukk: Utover innrømmelsene til HvaHunSa oppi lia her, kan jeg ikke annet enn tiltre. For rett skal være rett. Var rumpekikking en forutsetning for ekteskapets videre overlevelse, ville det vel neppe være annet for oss pliktoppfyllende å gjøre enn nettopp å gi oss kikkingen i vold.

    Selv om jeg ikke har verdens beste belegg for å hevde det, er det all grunn til å tro at husets frue neppe hadde ventet seg slike utslag av et emne som åpenbart utelukkende var av konverserende art. En ikke særskilt dyptpløyende konversasjon, riktig nok, men konversasjon like fullt. Husk at vi er enkle mennesker.


Kommentarer er stengt.

%d bloggere like this: