irrelevanser

Video drepte radiostjernen, Facebook tok resten

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 21. juli 2007


Foto: PhotoDisc

Da jeg første gang ble vàr Facebook, i fjor en gang, tror jeg, avfeide jeg fenomenet som enda en parallell til MySpace, Youtube, Flickr og resten av det sosialiserende kostebinderiet, med hjertesukket ”la dem nå holde på”. Men så snublet jeg over en sak, som var av en viss interesse for Depesjer.no: Vestkantungdom i Oslo bak antisamisk organisasjon (4. april 2007). Jeg ville vite mer, og behøvde dessuten en illustrasjon fra den infamøse Facebook-gruppen, noe som vanskelig lot seg gjøre uten først å registrere meg selvsamme sted. Og hva gjør man vel ikke for den gode sak?

Jeg forsynte meg med det jeg behøvde, og tenkte ikke mer over saken. Det lakket og led, for den store Facebook-hypen hadde ennå ikke meldt sin ankomst. Men det var bare frem til mediene for øvrig begynte å fatte interesse. Og hvilken interesse!

Om ikke lenge begynte jeg, som overhodet ikke hadde interesse for sosiale nettverk (for å være ærlig, er det mange år siden et snev av social network fatigue så smått hadde sluppet taket), å motta invitasjon om å bli venn med både den ene og både den andre, og jeg er, dypest sett, tror jeg, ingen uhøflig mann. Jeg sto med andre ord overfor to valg: å melde meg ut av svineriet, og dermed fremstå som et asosialt utskudd, som anser seg hevet over bermen eller å akseptere invitasjonene.

Her skjønner jeg at en presisering er på sin plass. Det er nemlig ikke bekjentskapene per se jeg skyr, ser De. Tvert om. Min vegring var knyttet til mediet, til kanalen selveste. Skulle jeg frekventere sosiale nettverk, som en kvisebefengt fjortenåring? Oppriktig talt, jeg er en mann som hvilket øyeblikk som helst kan risikere å bli bestefar, om podene, Gud forby, skulle bestemme seg for å la all fornuft fare.

Hvorom alt og intet, ramlet invitasjonene inn. Det ble etablert en gruppe for Depesjer, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg min santen etablert et par grupper selv, for gamle kolleger og desslike. Så er man atter fanget.

Til mitt skarve forsvar må det tilføyes at jeg ikke hører blant dem som henger på Facebook. En sporadisk titt dann og vann får sannelig holde.

Men nå var det ikke dette jeg skulle skrive om. Nei, nei, nei: Den verdensomspennende veven og veien videre, dét var mitt primære anliggende da denne posten ble påbegynt (noe jeg i og for seg også tror overskriften bærer bud om).

Det har seg slik, nemlig, at Facebooks hysteriske inntreden i vår kollektive bevissthet har gjort dype innhugg i den forrige hypen; det norske bloggsamfunnet. Alt i mai begynte de første tendensene å gjøre seg gjeldende. Bloggpostene ble sjeldnere og sjeldnere, først og fremst på bekostning av intetsigende chitter-chatter, takk og lov, men også de mer engasjerte, samfunnsorienterte bloggene avtok i hyppighet.

Det skulle fort vise seg at allehånde grupper, mange av dem med rikelig substans og plenty av anledning til interaksjon, poppet opp borti ansiktsboken. Før vi visste ordet av det, var bloggene, som i utgangspunktet var et forsvinnende lite samfunn, desimert til en obskur kult, erstattet av fenomenet miniblogging. Selv et av de sentrale knutepunktene for norske bloggere, Sonitus, la inn årene (skjønt en avlegger visstnok er i kjømda).

Kanskje er det like bra at den ene hypen erstatter den andre? Jeg tror det. Om ikke lenge ser vi faneflukt også fra Facebook. Det er en evig runddans dette, ser De. Web 2.0 er alt i ferd med å erstattes av 3.0. Nye sosiale arenaer, der brukerne, sammen med etablerte mediekanaler, for en stor del legger premissene for innhold, kommer til å sprette opp så fort at vi neppe evner å henge helt med.

Det ender nok med en ikke-proprietær plattform, der kommunikasjonen foregår uavhengig av leverandører som Facebook og MySpace. Tilbake til nittitallets hjemmesider, kanskje, men med widgets, applets, Ajax, Omo, feeds og interaksjon på kryss og tvers? Kanskje.

Kongen er død, leve Kongen, med andre ord, hvem Kongen vel mon være. Content is king, sa vi midt på nittitallet. Mot slutten av samme decennium hadde traffic inntatt tronen. Så var det visst content igjen.

Nu er jeg ikke lenger så sikker.

Reklamer

12 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Petter Johan said, on 21. juli 2007 at 10:39 am

    Dette gjør jo det så mye lettere for oss. Det blir mindre blogger å lese, og de vi leser er samlet på ett sted.
    Eller ikke, kanskje?

  2. Steinar said, on 21. juli 2007 at 12:13 pm

    Jeg har vel litt problemer med å se hva som er så stort med Facebook, det er en naturlig evolusjon fra gjestebøkene og forums?

    Mer støy – samlet på ett sted.

  3. HvaHunSa said, on 21. juli 2007 at 1:01 pm

    Substans er så KREVENDE må vite, særlig når man må bidra med den selv.

    Hvis facebook er ekvivalent med alle brukernes evne til substansforsyning så sliter vi, alle som èn.

  4. Jarle Petterson said, on 22. juli 2007 at 10:48 am

    Petter Johan: Som jeg skrev avslutningsvis, er jeg søren klype ikke så sikker lenger, ikke på det du antyder heller. Et av de virkelig store problemene, slik jeg ser det, er at det spretter opp så mange alternativer, som av forskjellige årsaker kan være interessante for én og samme person, og det blir jo himla mye å holde styr på i alle høver.

    Steinar: Jeg er helt enig. Dette bunner først og fremst i upåklagelige markedsføringsferdigheter. Utover det, har Mark Zuckerberg bragt fint lite nytt til torgs, men han har vært flink til å bundle mange (alt eksisterende) tjenester og funksjoner i én pakke. Den skal han ha.

    HvaHunSa: Det bærer lukt til helvete, skal jeg si Dem. Sic transit whoopsee utfor tarpeiske klipper og allting. Det er i bunn og grunn temmelig selvforklarende: overfloden og alle hjelpemidlene, som reduserer kravene til menneskets egne ferdigheter, bidrar til menneskehetens devolusjon. Det tror jeg helt og fullt på.

  5. HvaHunSa said, on 22. juli 2007 at 12:25 pm

    Ikke enig. Summen av ferdigheter tror jeg er mer eller mindre konstant, de endrer bare karakter ettersom verktøyene endrer karakter. Ta skriftlig korrespondanse f.eks. Vil du ikke si at det krevde enklere ferdigheter før, enn i dag? I dag er det ikke nok å klore noen bokstaver ned på papir, for så å tilkalle postrytteren. I dag skal man aller først kunne slå en datamaskin på. Deretter skal man finne frem til dette e-post-verktøyet. Så skal man gjøre seg bruk av tastaturet, med alt dette Caps Lock og mellomromstast og Insert og Delete og og. Alt dette som visstnok skal være hjelpemidler er egentlig skjulte utfordringer, og det tar aldri slutt. Ikke engang regelmessig backup sikrer et tilbakelent liv. Nei, folk er tvert imot ikke blitt late, derimot mistenker jeg fler og fler for å være i en tilstand av omfattende forstoppelse.

  6. Jarle Petterson said, on 22. juli 2007 at 12:46 pm

    Det er godt mulig at De har rett, HvaHunSa. Ser vi litt filosofisk på det, kan man jo spørre seg hvilke kriterier som skal ligge til grunn for fastsettelse av ferdigheter.

    Det som er hevet over all tvil, er at de klassiske ferdighetene er på retur. Så kan man naturligvis innvende at ferdighetene, klassiske som nye, utgjør en konstant, og at de gamle ferdighetene har måttet vike, til fordel for nye.

    Kanskje er det bare gamle tåper, som meg, som syns det er leit at klassisk dannelse ofres på telnologialteret. For det ideelle ville jo være at ferdighetsmengden ikke var konstant, og at nye ferdigheter tilkommer – som supplement til de gamle, de elementære, om De vil. Tross alt er det forlengst opplest og vedtatt at vi mennesker i forsvinnende liten grad nyttiggjør oss hjernens samlede kapasitet.

    Det ville være trist om vi helt mister grep om hele vårt, etter min mening livsviktige, kulturelle arvegods. For på akkurat dét området syns jeg devolusjonen altså er langt fremskreden (om nå det er hva man skal kalle den).

    Har De kjennskap til mentale laksativer med nevneverdig effekt?

  7. HvaHunSa said, on 22. juli 2007 at 1:22 pm

    Vi er vel i grunn ikke uenige, du og jeg.

    Kriterier for ferdigheter? Da tror jeg du vil få noen hint om du ser til utdanningsvitenskapen, som tilfeldigvis er ett av mine fagfelt. Der har ferighetskriteriene det autonome individ som mål, og i det ligger det sentralt at individet skal kunne uttrykke seg. I Kunnskapsløftet finner du beskrevet fem kjerneferdigheter:

    Skrive
    Lese
    Regne
    Muntlig fremstillingsevne,
    og sist men ikke minst ; digital kompetanse. Tadaa!

    Dette er altså for tiden danningsprosessens abc.

    Den sofistikerte delen av danningen tar jo som kjent ikke offentlig skole seg særlig notis av. Og det er et problem som burde ses nærmere på, mener nå jeg.

    Pålegg alle grunnskoler innføring av faget filosofi, og jeg tror vi er inne på noe. Lær elevene selvrefleksjon, og grunnleggende eksistensfilosofi, så trenger vi ikke finne opp mentale laksativer, for det vil ikke oppstå et behov.

  8. Jarle Petterson said, on 22. juli 2007 at 3:25 pm

    Jeg tror også vi er enige, når alt kommer til alt. Det du skriver om Kunnskapsløftet er sannelig også på høy tid. Jeg tror disse reformene på nittitallet (kanskje først og fremst R97) har bidratt til å skape en generasjon av tilnærmede analfabeter. Men teknologien behersker de, selv om også det inngår i Kunnskapsløftet, i en slik grad at det ofte er de som må ta lærerne i skole.

  9. HvaHunSa said, on 25. juli 2007 at 6:23 pm

    Den offentlige skolen har et stort lerret å bleke når det kommer til undervisning i IKT. Jeg skrev en semesteroppgave om dette temaet i vinter, og det ser ikke så lyst ut, for å si det sånn. Av og til lurer jeg på om foreldrene egentlig er klar over alle hullene som er å finne i undervisningstilbudet.

  10. Jarle Petterson said, on 29. juli 2007 at 1:14 pm

    Det var da som… Jeg skjønner at jeg burde ha konsultert Dem i våres, da jeg skrev en drøss artikler om modernisering av offentlig sektor (med et IKT-basert utgangspunkt). I alle fall tre-fire av artiklene tok utgangspunkt i skoleverket, kunnskapsløftet og praktisk IKT-anvendelse i skolen.

    Det De skriver her, mer enn bekrefter inntrykket jeg har av det informasjonsteknologiske kompetansenivået i skolen, selv om jeg altså snublet over et par lyspunkter. Men jevnt over er det begredelig…

    Og igjen må jeg beklage den treige responsen. Bloggen behandles ganske stemoderlig, til forskjell fra Depesjer, er jeg redd.

  11. HvaHunSa said, on 30. juli 2007 at 12:13 pm

    Kjenner du til Utdannings- og forskningsdepartementets «Program for digital kompetanse»?

    Her er et lite utdrag;

    «Programmet har følgende fire hovedmål:
    1. 2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur og tjenester av
    høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og nettforbindelse med
    tilstrekkelig båndbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av
    sikre og kostnadseffektive driftsløsninger.

    2. 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærende,
    i og utenfor skoler og universiteter/høgskoler, skal kunne utnytte IKT på en sikker,
    fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å
    kunne være fullverdige deltakere i samfunnet.

    3. 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det
    gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring.

    4. 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk
    utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping.»

    Kilde: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/red/2004/0016/ddd/pdfv/201402-program_for_digital_kompetanse.pdf

    Dette er altså målene i en femårsplan med start 2003 og slutt 2008. Man trenger ikke bedrive nevneverdig mye research for å skjønne at disse målene pr. dags dato ligger i en horisont utenfor vårt synsfelt.

    Kristin Clemet er dyktig på å sette sammen ord til store og vidløftige setninger, synd hun ikke evner å overføre betydningen av disse til virkeligheten.

    Forøvrig lurer jeg på hvor mange kroner de brukte på å designe dette fullstendig misslykkede programmet, men det får jeg nok aldri vite.

    Og beklager hvis du synes jeg spammer kommentarfeltet ditt, jeg blir så lett engasjert.

  12. mrtn said, on 21. august 2007 at 10:01 am

    Det som er problemet er at folk bruker i bunn og grunn et ganske fast antall timer på nett hver dag, og når det blir fler ting som drar på den oppmerksomheten, må man ta noen valg. Jeg for min del har lyst til å blogge mer og facebooke mindre. Jeg syns Fjesbok er fint, det, men den oppmuntrer i for stor grad til behandling av overflaten, og ikke til tenkning, kritikk og behandling. Blogger er ikke like gode som Fjesbok til å holde kontakt med venner, men de er enormt gode til å tenke og skrive offentlig med.


Kommentarer er stengt.

%d bloggere like this: