irrelevanser

Språkteigen 4

Posted in Språk by Jarle Petterson on 19. september 2007


Vi ergrer oss, noen hver, over de språklig ukyndiges lemfeldige omgang med sammenstilte ord. Det vil si ord som skulle ha vært sammenstilt, men som på mystisk vis ender opp delt – eller særskrevet, om De vil.

Det er i bunn og grunn underlig at jeg aldri før har reflektert over det, noe som bare illustrerer hvor langt fremskredent problemet egentlig er. Når de mest kritiske blant oss slutter å reagere, er det mye som taler for at feil er blitt rett.

Men at Krinken selveste, folkeopplyseren og allmennkringkasteren, som språklig og kulturelt skal være vår fremste ledestjerne, har funnet det opportunt å gjøre forbrukerinspektørene til for bruker inspektørene, ja, den er vel litt drøy, ikke ja? For det er det de mener med å forkorte som de gjør, er det ikke?

Vel vel… Jeg har slikt å gjøre, men gjentar gjerne:

Reklamer
Tagged with: ,

Nedslående diagnose

Posted in Medisin by Jarle Petterson on 16. september 2007

Fireåring med termometeret i fars armhule nå nettopp: 100.000 grader! Pappa, du er syk!

I bunn og grunn en relativt typisk søndagsmorgen i det pettersonske hus. Det er ellers bare å beklage at oppdateringsfrekvensen svinger en smule her for tiden, og at de få oppdateringene som forekommer, består av den reneste non-sense. God helg ønskes alle og enhver.

For øvrig står det bra til med far og barn. For den som måtte finne diagnosen alarmerende. Så er det heller ingen grunn til å anta at gradestokkens inndeling var angitt i henhold til Celsius’, Fahrenheits eller Kelvins (eller Rankines, for den saks skyld) standarder.

Når det diskrete blir prangende

Posted in Betraktninger by Jarle Petterson on 13. september 2007


Jeg er sikker på at De har lagt merke til dem, disse menneskene som i ett og alt gjør hva de kan for å tone ned sympatier, tilbøyeligheter, bekledning og omgivelser, i et forsøk på å hylle seg inn i den type diskret eleganse som angivelig kjennetegner gamle penger.

I visse deler av landet er det, rimelig nok, om å gjøre å etablere en viss distanse til den prangende bermen, for ikke å nevne de nyrike, som, om mulig, er å anse verste sort. Men det skal ikke være enkelt, det der. Ta bare elitens diskrete markering av idrettslig tilhørighet. Her nytter det ikke, som hos VIF-klanen, å utbasunere ens støtte ved å klistre digre stickers i bakruten. Nei, nei! Små skal de være. Bittesmå, og jo mindre desto bedre. For noen blir de simpelthen ikke små nok. Problemet er bare at klistremerkene engang ikke lages mindre enn de som alt er å oppdrive.

Og hva gjør man ikke for å opprettholde den nødtørftigste diskrete fasade? Trykke opp eget opplag mikroskopiske, helt uleselige stickers? Lyder tungvint. Nei, skal man fremstå diskret, underforstått, skal klistremerkene bli små nok, relativt betraktet, må kjøretøyet ganske enkelt bli større. Jo større desto bedre. Fortrinnsvis en Hummer, til nød en Range Rover. En Porsche Cayenne er vel og bra, men altfor smått om man vil fremstå dempet elegant — med klistremerker på, iallfall.

Man er da diskret!

Før jeg beskyldes for å kaste sten i glasshus, iler jeg imidlertid til med at jeg havnet i dårlig selskap i ungdommen. Rett nok var det om å gjøre å kjøpe merkeklær. Vi måtte bare for Guds skyld ikke la det synes. Følgelig dro vi hjem fra klesbutikken og klippet bort hver minste krokodille — eller hva det nå var for merke på dem.

How’s that for vanity?

Jeg er helt på det rene, for øvrig, med at bloggen i økende grad preges av forholdsvis meningsløse betraktninger. Det tar jeg med knusende ro. Man skal ha en kanal for slikt også. Har jeg noe viktig på hjertet, får det sitt utløp her.

Med ønsker om en uforlignelig torsdag.

USA på randen av sammenbrudd?

Posted in Økonomi, USA by Jarle Petterson on 13. september 2007


Verdensøkonomien befinner seg på randen av en krise som lettest lar seg sammenligne med den sorte mandagen i oktober 1987 — om ikke depresjonen på 20- og 30-tallet. En vanvittig påminnelse:

I dette nu sender CNN International et Lary King-program med råd til amerikanere som vil unngå å miste sine hjem i kjølvannet av den opphetede gjeldskrisen.

Og De vet hva de sier; når New York-børsen nyser (they don’t call it NYSE for nothing), pådrar verden seg en forkjølelse.

Kommentarer er skrudd av for USA på randen av sammenbrudd?

Om å kjenne sin plass

Posted in Politikk by Jarle Petterson on 12. september 2007


Da jeg møtte opp på skolen i nærmiljøet for å avgi min stemme hin mandag, ble jeg vitne til et selsomt skue, som et gufs, nærmest, fra forna da’r.

De vet hvordan det er med disse valglokalene, som fra morgen til kveld befolkes av valgfunksjonærer rekruttert fra lokalpartienes seniorgarde. Så også i mitt valglokale, naturligvis. For å gjøre historien kort, entret jeg altså lokalet, strenet til avlukket for å hente listene mine, og stilte meg i kø for å avgi stemme.

Etter fem minutter i kø var jeg omsider nådd frem til de to kvinnelige partiseniorene som skulle betjene mitt spekter av alfabetet, to ganske tilårskomne damer. Tross at ingen av dem bar partidekaler, er det ingen tvil om at den ene var en god, gammel Høire-kvinne og den andre en hederskront Arbeiderparti-kvinne, fra dengang partinavnene faktisk betød noe. Tro meg, slikt merker man.

Jeg: Hei og værsågod (idet jeg overrakte Høire-kvinnen valglistene for stempling, og Arbeiderparti-kvinnen valgkort og legitimasjon).

Høire-kvinnen ga seg til å stemple mens Arbeiderparti-kvinnen fomlet med manntallslistene.

Høire-kvinnen: La meg ta det der.

Arbeiderparti-kvinnen: Men jeg skulle bare…

Høire-kvinnen: Vel, her bestemmer jeg.

«Håhåhåiii,» tenkte jeg. «Dette må du få med deg, Jarle.» Jeg følte meg hensatt til førkrigstiden (Den andre verdens…), og nærte få ønsker om å gå glipp av historieleksjonen, for her fikk jeg minsanten en demonstrasjon på fordums klasseskiller i levende live, anno 2007, der øvre middelklasse viste Hjelpen sin plass.

Og oppriktig talt, det skulle da også ha tatt seg ut om de mindre heldigstilte skulle få frie tøyler. Jeg lover Dem, det var et kostelig øyeblikk.

Det hører med til historien av ingen av damenes partier fikk min stemme, men det er et annet, minst like selsomt, kapittel.

Lydspor til tildragelsen:

Kommentarer er skrudd av for Om å kjenne sin plass

Nå gjelder det å ikke miste hodet

Posted in Politikk by Jarle Petterson on 12. september 2007

Misfornøyd med lokalvalgsresultatet? Slakt en statsråd! Med stortingsvalget? Spark en ordfører! Vi lever i en tid der behovet for å plassere ansvar, som ikke nødvendigvis lar seg plassere (i alle fall ikke der vi plasserer det), kjennetegner både næringsliv og politikk. Det har trillet noen hoder allerede denne høsten, og ennå er vi neppe ferdigtrillet. Laissez les bonnes têtes rouler!

Les resten på Depesjer.no

Kommentarer er skrudd av for Nå gjelder det å ikke miste hodet

Imponerende selvinnsikt fra Bill Gates

Posted in IT, Vitenskap by Jarle Petterson on 10. september 2007

Haiarten Hemiscyillum freycineti ble for første gang oppdaget utenfor den indonesiske kysten i fjor. Foreløpig er den imidlertid ikke tildelt andre navn enn det latinske, men det blir det kanskje en råd med nå.

Britiske The Times melder nemlig i dag, via Aftenposten, at The Blue Auction er i ferd med å auksjonere bort retten til å navngi den nye arten. Det går forlydender om at Microsoft skal være blant byderne, og at just selskapets navn i så fall er et aktuelt alternativ.

A shark named Microsoft? How very appropriate.

Kommentarer er skrudd av for Imponerende selvinnsikt fra Bill Gates

Når lokalvalgene blir lokale

Posted in Politikk by Jarle Petterson on 4. september 2007

Så sitter man der igjen, mellom møter, bloggende på mobil, på en benk foran Stortinget — som det sømmer seg i et lokalvalg der stortingspolitikerne rår. Det spørs om ikke stemmen min i år blir blank, for jeg akter ikke å stemme på dem i år. Ikke på stortingspolitikerne. Jeg velger meg heller en benk foran Stortinget. Foran Stortinget, vel å merke, ikke i.

Det var da ellers en pussig ting å komme trekkende med, tenker De kanskje, og jeg er slett ikke helt uenig. Det er bare det at man strenet gjennom Studenterlunden, forbi valgbodene, og endte på en benk foran nasjonalforsamlingen, dvelende ved tanken på rikspolitikernes overtagelse av lokalpolitikken. Kall det assosiative forviklinger, på linje med kierlighed og smørrebrød, for eksempel (skjønt Wessel var mye lenger utpå viddene enn meg).

Dessuten er de nå fine da, benkene, når været er som i dag. Jeg tenker jeg stopper meg selv her, men ha én ting klart:

Når lokalvalgene blir lokale, skal jeg overveie å gi stemmen min til et parti. Stortingspolitikerne skal heller få min stemmen om to år. Kanskje. Med mindre stortingsvalget overtas av lokalpolitikerne.

P.S. De tre siste avsnittene er tilføyd i etterkant (det fins grenser for hvilke utlegninger man orker på mobil).

Kommentarer er skrudd av for Når lokalvalgene blir lokale

Språkteigen 3

Posted in Språk by Jarle Petterson on 2. september 2007


Jeg er velsignet med den elskeligste svigerfamilie, som, i sitt storsinn stort sett bærer over med en gammel bygutts språklige (og andre) skavanker. Men, som med alt her i livet, det fins grenser.

Da vi nylig overvar min like elskelige svigerinnes bryllup på Vestlandet, passerte vi et jorde befolket av store, brune drøvtyggere.

«Se! Kuer!» nærmest ropte jeg til fireåringen.

Tross utvist storsinn og toleranse, formelig skvatt svigerfamilien unisont. Man måtte da vite at flertallsformen lyder «kyr» (og, litt underforstått; kan nå vel en skarve hjord være stort å rope hurra for?)!

Jo, jo… Man er vel bekjent med formen, men det er rart med det; har man engang lagt til seg et skrift- og talespråk, slipper det ikke taket uten megen møye. Møye jeg klarer meg svært godt foruten, mind you. Dessforuten har man overhørt den underligste bruk av betegnelsen, som «Ein» eller «ei kyr». Huttetu, De…

Men fireåringen, stakkar, befinner seg i en språklig kryssild jeg sant å si ikke misunner henne. Rett som det er lyder «Det heter ikke ‘stovo’, mamma, det heter ‘stuen’!» inne fra… vel, stuen. På toppen av alt, kommer det lille pikebarnet hjem og omtaler dagens oppholdssted som barnehaven. Jo da, med v. Men den der har hun ikke fra meg. Vel snakker man bymål, men snobb, det er man vitterlig ikke.

Nok sagt. La oss bare håpe at vår pikelill ikke ender som halvspråklig.

Tagged with: , ,

Kommentarer er skrudd av for Språkteigen 3

Avdeling for tåpelige forretningsideer

Posted in Uncategorized by Jarle Petterson on 1. september 2007


Det bare slo meg, da jeg var hos tannlegen i går. Hvorfor er det ingen som har prøvd å profittere på å selge Tannlegeforeningen buttons lydende Is it safe?

Om noen skulle føle seg kallet; vær min gjest.

Kommentarer er skrudd av for Avdeling for tåpelige forretningsideer