irrelevanser

Den uforvarende mannssjåvinisten

Posted in Fordommer, Likestilling by Jarle Petterson on 9. oktober 2007


Here’s lookin’ at you: What’s a purdy dame like you doin’ in a demanding job like this?

Det koster å være kar, som på død og liv skal holde seg med egen avis. I den forstand at arbeidet lett går på bekostning av den inntektsbringende varianten, mener jeg, som blant annet består i å frilanse for allehånde publikasjoner.

Multitaskingen krever at svært mange av intervjuene mine foregår telefonisk. Ofte handler det om makroøkonomiske eller informasjonsteknologiske spørsmål, som tidvis befinner seg langt hinsides eget kompetansenivå.

Dermed skulle de innledende forpostfektningene være overstått. Utdrag fra samtale i det pettersonske hus i dag:

Kone pone: Nå skal jeg fortelle deg noe som kanskje kommer som et sjokk.

Mann brann: Jasså, du? Fortell!

Kone pone: Jeg kan høre når du snakker med en kvinne på telefonen eller om det er en mann.

Mann brann: Det vil jeg da virkelig håpe. Jeg setter tross alt telefonen på høyttaler når jeg intervjuer.

Kone pone: Nei, nei! Jeg mener før du setter den på høyttaler.

Mann brann: Sier du det?

Kone pone: Jupp. Du har en tendens til å overforenkle spørsmåls- og problemstillingene når du intervjuer dameben.

Mann brann: . . .

Mann brann: Du, altså, hør… Neeei… Gjør jeg!?

Kone pone: Jupp, jupp, jupp. Gjør.

(Her tar mann brann en tenkepause)

Mann brann: Fy fa… Du har kanskje rett. Jeg gjør antakelig det.

(Ny tenkepause)

Mann brann: Men det er deres egen skyld. Jeg har lest om det der, nemlig. Om kvinner som gjør seg litt enklere enn menn, simpelthen for ikke å smadre vårt skjøre selvbilde. Og du vet hvordan det er: jeg tilpasser meg omgivelsene. Insisterer de på å snakke enkelt, gjør jeg likedan. Verre er det ikke.

Kone pone: Joda, du har et poeng. Kanskje er det så enkelt. Jeg ville bare si det. Jeg hører det!

Og nå sitter jeg her, en anelse usikker på egen forklaring. Harmoniserer jeg samtalenivået etter omgivelsene eller er jeg helt enkelt en god, gammeldags macho (i betydningen male chauvinist pig, vel å merke)? Vel, det vet jeg jo. Men likevel…

Her har man vært trygg på villfarelsen at man har et moderne forhold til slikt, og så ligger hormonene, genene… Jeg vet ikke… Arvesynden selveste i bakhold.

Jeg beklager. Dette fordrer grundig selvransakelse.

Kanskje har De det slik, De også? Bruk gjerne kommentarfeltet, om De nå endelig må.

Reklamer

6 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Tiqui said, on 9. oktober 2007 at 9:45 pm

    Hihihi, ikke enkelt alltid, takk for god latter!

    Interessant med selvransakelse og når man gjør nye oppdagelser ved seg selv. Skulle gjerne lest et konkret eksempel på hva du faktisk har sagt – til begge kjønn.

  2. Jarle Petterson said, on 10. oktober 2007 at 6:28 am

    Vet De, Tiqui, jeg fant hele opptrinnet usedvanlig pinlig. Jeg vet nesten ikke om jeg våger å fortsette med dette her. Det enkleste ville kanskje være å forholde meg eksklusivt til mannlige intervjuobjekter?

    Men for å være litt oppriktig her, var det en sjokkartet tilbakemelding, og dertil en jeg, etter mye sjelegranskning, er kommet til faktisk er ganske presis. Jeg visste det simpelthen bare virkelig ikke. Virkelig.

    Tro om noen hver burde gå litt i seg selv på den fronten der. Jeg kan da umulig være kliss alene om å ramle i fella?

    Hvorom alt og inkje; nei, jeg fikk ikke servert noen konkrete eksempler. Kone pones utsagn er basert på observasjoner over tid, men det handler for en stor del om informasjonsteknologisk samhandling og utvikling, bedrifts- og samfunnsøkonomiske aspekter… De vet, alle disse tingene menn tradisjonelt har påberopt seg eneretten på. Men at jeg skulle plumpe så ettertrykkelig uti den der, nei, det var en tung jævel å svelge. For jeg vet at hun har rett. Det er det som er så forbasket fortvilende.

  3. Anonymous said, on 10. oktober 2007 at 6:41 am

    Jeg tror du kan senke skuldrene.
    Dette er snakk om læring. Gjennom x antall år (jeg vet jo ikke hvor gammel du er) har du kommunisert med det motsatte kjønn, og antagelig lært deg en ting eller to om hvordan kvinner reagerer og hvordan du lykkes best og mest med dem.

  4. Oda said, on 10. oktober 2007 at 12:39 pm

    Det kan være så enkelt som at du flørter med damene. Da uttrykker man seg mer uformelt. Mens du passer på å sette opp en respektfull distanse til menn, gjennom en «tørrere» talemåte med flere vanskelige ord.

  5. Jarle Petterson said, on 10. oktober 2007 at 1:19 pm

    Anonym: For tiden er det nok helt andre ting som tvinger skuldrene i 45-graders vinkel. Som for eksempel et kobbel helt uutholdelige dødlinjer, som bidrar til at arbeidsdagen starter ved firetiden på morgenkvisten.

    Men De har et poeng. Selvfølgelig har De det. Omgangstonen, som er foredlet gjennom årtiene (ikke bare er man gris, ser De, men en gammel en), later til å gjøre susen, den. Det er ikke dét. For når sant virkelig først skal sies, spørs det om ikke det er en kime av sannhet i konepones ikke videre tilslørte insinuasjon.

    Jeg må begå en ekstra bloggpost her, merker jeg.

    Oda: Tror De virkelig? Jeg skal betro Dem en ting: Det De skriver her er ikke bare sludder, men vrøvl av det mest innsiktsfulle slaget. For jo, jeg må nok vedgå at det ligger et element av uhøytidelig flørt i all kommunikasjon mellom kjønnene. Jeg tror det bidrar til å opprettholde en god og konstruktiv tone. Litt også, kanskje, fordi vår kulturelle ballast nærmest krever det?

    Og så ramler man lukt uti den karslige høhøhø-fella overfor gutta.

    Sagt før, sier igjen: Language truly is a virus from outer space.

    En tilføyelse til slutt, som forsterker den ekteskapelige sjokkbehandlingen av i går: Når jeg konverserer fruentimrene, kvitrer jeg, ifølge pone fjone.

    Kvitrer!?

    Enten er det noen her som behøver et etymologisk kræsjkurs eller så er det virkelig grunnlag for egen selvransakelse. Det fins grenser, vet De.

    Om det nå ikke var var jealouxien som snakket. Jeg har visst tråkket uti et leit minefelt.

  6. LarsThommy said, on 19. oktober 2007 at 2:21 pm

    Till Jalle

    Förresten måste säga att din bildprofil är mycket förtroendeingivande.
    Vi gillar Marty F. skarpt
    på Kistalight.
    Kände mig alltid befryndad med Marty i ungdomen då hans ena öga liksom mitt pekade i zenit.

    -Marty Feldman – absolut ingen mansschauvinist!
    Hälsningar från Kista


Kommentarer er stengt.

%d bloggere like this: