irrelevanser

Språkteigen 5

Posted in Språk by Jarle Petterson on 22. mars 2008

Johannes Jansson/norden.org.

Det begynner å bli en stund siden forrige språkteig her i gård, men nå klarer jeg ikke å sitte inne med det lenger. Dette må ut. Det later til å herske stor forvirring om anvendelsen av infinitivsmerker og konjunksjoner – langt inn i de dypeste pressekretser, og, dermed, i folket for øvrig.

Vi snakker selvfølgelig om evig tilbakevennende å og og, nærmere bestemt skrivefeilen som er blitt så vanlig at den snart burde få lov til å bli korrekt (om vi tar utgangspunkt i at anvendt språkpraksis danner grunnlag for normering):

Sant og si.

Vel, piker og gutter: Det heter sant å si.

Tenk Dem om litt. Når De sier eller skriver sant og si, tenker De da over implikasjonene? Det De sier (eventuelt skriver), betyr naturligvis både sant og både si. Vel, hva i himmelens navn skulle vel dét være godt for?

Mener De derimot at det like gjerne kunne være sant som si (håhåi), får De ha meg unnskyldt, og jeg vil aldri igjen motsi Dem.

Look to Denmark

Ønsker De å fjerne all tvivl i spørsmål om anvendelse av infinitivsmerker og konjunksjoner, skal De, for øvelsens skyld, heller prøve å tenke litt dansk – eller engelsk. Der hvor danskene ville sagt at og engelskmennene to, skal vi selvfølgelig si å. Britene ødelegger dette eksempelet ved å si «truth be told», men vi har fremdeles våre danske venner i behold:

Sant at sige, om det nå faktisk er en dansk frase. Men faktum står fast: Det skal være sant å si (eller for å si som sant er, sant å si).

Sådan. Er vi enig da? Nå får vi en slutt på dette her, hva?

Jeg skal ikke terpe mer på saken. Resten overlater vi, som vanlig i språklige anliggender, til Laurie Anderson:


P.S. Jeg påpeker aldri andres skrivefeil. Det står for meg som toppen av uhøvisk adferd. All verdens sant og si-er får med andre ord passere ubemerket – herfra, iallfall. Generelle betraktninger som dette derimot, er et helt annet ballspill. Ville bare nevne.

Foto: Språk. Fotograf: Johannes Jansson/norden.org.

Advertisements

3 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Inni said, on 22. mars 2008 at 2:53 pm

    He he… Du hadde fått litt av en oppgave om du skulle påpeke andres skrivefeil.
    Selv er jeg litt oppgitt over de som er nyskjerrige eller nysjerrige og som ser med begge øyer.

    Håper du bærer over med at jeg sier «du».

    Lørdagshilsen med glimt i øyet.

  2. frr said, on 22. mars 2008 at 5:57 pm

    Dette har jo rikspolitiske overtoner. Kong Carl (I.Hagen) bruker alltid «og», uansett. Det tror jeg må ha blitt en partisak for FrP

  3. Jarle Petterson said, on 22. mars 2008 at 8:05 pm

    Inni: Huff, nei, det hadde blitt slitsomt. Jeg syns egentlig ikke det gjør så mye om folk skriver feil, men det ergrer meg å se kolleger, som lever av ordet, tråkke så ettertrykkelig uti. Eksemplene er så mange at jeg tror dette får bli en føljetong.

    Jeg er helt fortrolig med å bli duset. De-formen forbeholder jeg meg selv. Vet De, jeg jobbet i en god, gammel og spesialisert tobakksforretning i skoledagene, hvor De-formen var obligatorisk — også kollegene imellom. Takke fanden for, med et butikkmotto som nihil sine labore. Utlagt: (man oppnår) intet uten arbeid eller det fins ingenting (av betydning) utenom arbeid. Er det rart man blir litt skrudd?

    Fred Rune: Ja, du la merke til det, du også (De får ha meg tilgitt, Inni: Jeg er dus med bekjente, det får da være grenser)? Han hadde/har i det hele tatt noen pussige, språklige unoter, som å insistere på nu, men slapper av med etter (ikke efter). I Aftenposten gjorde man det omvendt, som om det var stort bedre.

    Men språk er morsomt. Ingen tvil om det.


Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: