irrelevanser

Nok en grå morgen

Posted in Betraktninger by Jarle Petterson on 15. april 2008

Nok en grå morgen

Full fart. Vill jakt på rene klær til liten pike, som aller helst vil ha på skjørt i barnehagen. Sånn.

«Har du spist opp maten din? Å fillern, matpakken!»

Sannelig var det ikke en elefant igjen i øyekroken etter helgens øyekatarr, ser jeg, mens øyenstenens tenner pusses.

Videre, videre. Må rekke den bussen.

Vår datters barnehage er revet, ser De. Mens den erstattes av en ny, er barnehagen midlertidig flyttet til en nedlagt skole i nærheten, skjønt ikke i gangavstand. Dermed busses barna kollektivt, fra gammel og revet barnehage til den midlertidige. Klokken 0800 skarpt, uten ett minutts slingrimsmonn.

Se så. Der var vi vel klare. Sjekklisten avkrysses mentalt og kjapt:

  • Matpakke og yoghurt i sekk
  • Rent tøy fra innerst til ytterst
  • Tenner pusset
  • Ansikt (elefant innbefattet) og lanker vasket
  • Støvler og yttertøy på

Jupps. Ser på klokken. «Schhvarte…»

«Pappa, kan jeg ta med et blad?»

Far røsker et My Little Pony-hefte ut av bokhyllen på veslas rom, griper datters lanke og tar bena fatt. Lykkeligvis venter (forhåpentligvis) bussen like borti krysset. Og det gjør den.

Vi anstiger med et «Hoihoihoi og god morgen, alle sammen!» idet jeg innleder den daglige kanossagangen mellom seksårs-guttene jeg har terget på meg gjennom langvarig og nitid kompiskjompising, som forlanger det vante knufferitualet på vei til datters sete baki der. Setebelte på. Susselull og susselo, vinke og halse hjem for å vekke mor, som er lykkelig uvitende om det faste morgenritualet.

Halvannen time før våknet man til utsikten over (se foto), mens James Taylors gamle «Another Grey Morning», inspirert av synet, summet i bakhodet:

When I feel as though my love is sinking down
The sun doesn’t want to shine
When it feels like she won’t face another day
Life is unkind She’s frozen in time

And here comes another grey morning
A not so good morning after all
She says well, what am I to do today
With too much time and so much sorrow

She hears the baby waking up downstairs
She hears the foghorn calling out across the sound
Repetition in the morning air
Is just too much to bear
And no one seems to care
If another day goes creeping by
Empty and ashamed
Like an old unwanted memory
That no one will claim
The clouds with their heads on the ground
She’s gonna have to come down

She said «move me, move me I’m locked up inside»
Well, I didn’t understand her Though God knows
I tried She said make me angry
But just make me cry
But no more grey morning
I think I’d rather die

Ornament i sort-hvitt

Om De har hørt den (det er svært lenge siden for min egen del), vil De muligens huske at slåtten innbyr til lav puls. Svært lav. Men det var før dagens sedvanlige morgenritual.

Vel hjemme forsøker man å rekapitulere en smule. Det ligger fire intervjuopptak på mp3-spilleren, hvorav ett med fem forskjellige (svenske) intervjuobjekter, som skal renskrives i løpet av dagen. Skittentøyet har hopet seg opp siden forrige vaskemaskin – i forgårs, tror jeg at det var.

«Cleo ser ut som om hun holder på å dø,» lyder det fra nyoppstanden viv. «Du kan godt bytte vann på henne om du har fem minutter i løpet av dagen». Det har jeg ikke, men jeg er heller ikke videre lysten på å informere liten datter om at Cleo har daua. Cleo er en gullfisk.

Det hadde i grunn passet helt fint å stanse tiden klokken 06.30, til synet av en grå himmel og «Another grey morning» for ens indre øre.

I ettermiddag venter det samme ritualet i revers. Og man tar seg, igjen, i å spørre om flere timer per døgn egentlig hadde gjort noen forskjell.

Reklamer
Tagged with: ,

Én kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. frr said, on 15. april 2008 at 9:05 pm

    Det minner meg om bonden som hadde sitt faste morgenrituale. Hver morgen gikk han ut på trappa, så seg rundt, sukket, og sa med høy røst: «Det er den samme gamle elendigheta».
    Så ruslet han fornøyd inn igjen, og startet dagens gjøremål.


Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: