irrelevanser

Farvel, usømmelighet

Posted in Betraktninger by Jarle Petterson on 1. juni 2008

Piss Christ

Hvilken sommer! Vel, så langt, i ethvert fall. Varme dager som denne innbyr til sommerlig spise, meg tykkes, og i dag har jeg tilberedt en tilnærmet vegetarisk pastarett — en uanstendig god en, om jeg må få si det.

Glem alt De har hørt om den ferske pastaens fortrinnligheter. Den virkelig gode pastaen kommer tørr, er venetiansk og bærer det klingende navnet Cipriani – av det syltynne, flate slaget. Den er uanstendig dyr, men også uanstendig god. Da den var kokt (det tar bare to minutter), la jeg den på en seng av ruccola.

I dag stekte jeg en squash til (siden retten er italienskinspirert, burde jeg kanskje skrive zucchini), som etter manges mening også er en uanstendig grønnsak, sammen med sopp og broccoli, som så ble tilsatt grovhakkede tomater med hvitløk, basilikum og oregano, soltørkede tomater i olje, noen dråper av husets beste balsamico, et par skjeer rød pesto – og pyntet med carpaccio av uanstendig god serranoskinke (parma er unødvendig dyrt, og ærlig talt: mye er ikke osten svina nedi der har spist verdt). Til slutt strødde jeg noen pinjekjerner og finnhakket chili (de små, sterke) over.

Nytes med kold hvitvin til.

Det er ikke fritt da, for at all denne kulinariske usømmelighet, serranoskinken tatt i betraktning, henleder tankene på visualiserte uanstendigheter, som for eksempel Andres Serranos utekkelige bilder (over eksemplifisert ved – og kanskje ikke helt hva man hadde i tankene – hans «Piss Christ»).

Farvel, sivilisasjon

Svigerfamilien pleier å glede seg til å svigersønns/svogers kokkekunster når de besøker, men lite vet vel de at det hele dreier seg om tilgang på råvarer — eller så er de bare overdrevent høflige. De kommer fra en utpost på Vestlandet, hvor du er heldig om butikkbetjeningen har hørt om halvparten av de obligatoriske ingrediensene til sånn derre pretensiøs homsemat fra byen. Om et år eller så er det kanskje over og ut for meg også.

Nei, nei, jeg har ingen planer om å avgå ved den berømmelige eller noe slikt. Tvert om har det seg slik at jeg i min uendelige visdom har fortalt min bedre halvdel, hvis hjemlengsel er ulidelig, at jeg er villig til å flytte til selvsamme utpost. Jeg som i sin tid fant Bergen for smått, og som ingenlunde fant Bergens kullinariske høydepunkt, Baunen på Danmarksplass, tilstrekkelig kurant for et skapelig kjøkken (jeg mistenker forresten at navnet er hentet fra Nystemtens brennende bauner – alt er så Bergen, å Bergen i Bergen), liksom Lerøy på Torgalmenningen.

Om et år eller så går jeg etter alle solemerker vassgraut og fiskepinner blidt i møte. Det skal mer til for å knekke denne gutten, men jeg kommer nok til å sende Oslo en vennlig tanke dann og vann, for De vet hva de sier: du kan ta gutten ut av Oslo…

Foto: Utsnitt av Andres Serranos smått provoserende «Piss Christ»

Advertisements
Tagged with: ,

11 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. frr said, on 2. juni 2008 at 7:23 am

    Modig er du i alle fall. Og da tenker jeg på flyttingen…

  2. Jarle Petterson said, on 2. juni 2008 at 12:44 pm

    Vet du, Fred Rune, jeg er nesten mer engstelig for min datter, som må vokse opp til (mentalt) smale horisonter og et liv ikledd nynorsk hovedmål. Eller er jeg i overkant fordomsfull nå?

  3. frr said, on 2. juni 2008 at 3:42 pm

    Jeg vet ikke. Når det gjelder oppvekstmiljø vet vi at barn på Vestlandet kommer bedre ut enn barn på Østlandet. Slik har hun sikkert bare godt av det.
    Men jeg er mer usikker på det med språk, fordi jeg tror at samfunet bare stadig mer bruker bokmål. Og da innbiller jeg meg at nynorsk kan bli et handicap.
    Nå beveger jeg meg på farlig tynn is, i et landskap der det lett kan bli strid. 🙂

  4. Jarle Petterson said, on 3. juni 2008 at 8:12 am

    Jeg tror du har mye rett i begge deler, Fred Rune. Skjønt det nok kan stilles spørsmål om hvordan bortfallet av kulturelle impulser veies opp mot et godt oppvekstmiljø — og, ikke minst, hvilke kriterier som ligger til grunn for definisjonen av oppvekstmiljø overhodet. Her tenker jeg blant annet på at natur og frisk luft vektes annerledes enn fordelene ved en urban oppvekst (de fins, tross alt), for eksempel.

    Nå skal jeg ikke legge skjul på at jeg hadde til hensikt å provosere (noe som ikke er helt enkelt i en blogg uten lesere), men jeg tror, som du, at nynorsk nok kan virke hemmende, skjønt Mållaget nok vil hevde at nynorskbarn har bedre forutsetninger for å forstå bokmål enn bokmålsbarn har for å forstå nynorsk.

  5. frr said, on 3. juni 2008 at 9:57 am

    Din blogg leses ikke? Joda, men jeg tror det har bredt seg en feriestemning også hos bloggere. For det er generelt lite trafikk for tide.

  6. Jarle Petterson said, on 3. juni 2008 at 11:24 am

    Nå ja, alt kommer vel an på øyet som ser, tenker jeg, for visst har jeg lesere, men de utgjør en engere og svært eklektisk krets, som i bunn og grunn er… Nei, dette sier Saint-Exupérys lille prins mye bedre:

    C’est tout à fait comme ça que je le voulais!

    Var det lesere jeg var ute etter, ville jeg nok hengitt meg til publikumsfrieriene vi ser hos eliten, og det har jeg virkelig ikke tid til. Slitsomt virker det også. Borte på iNorden derimot, skulle jeg gjerne ha sett mer aktivitet. Jeg må tilstå at piffen gikk litt ut da vi brått ble desimert til en relativt uvirksom komité borti der. Du skal vite at både du og de andre avhopperne er dypt savnet.

  7. frr said, on 3. juni 2008 at 12:05 pm

    Jeg har sett at det går tregt på iNorden, og det har vel neppe så mye med meg, eller dere, å gjøre. Det har noe med eiendom til egen blogg (hørt den før?), med etterhvert en spesiell profil (kultur/filosofi-tidsskrift), og med at det er et relativt lite miljø av bloggere som er opptatt av aktualiteter.
    Sjekk littom.viamag.net, for der tester jeg ut en alternativ måte å gjøre dette på. Når bjerget ikke kommer til Muhammed, må Muhammed komme til bjerget. 🙂

  8. Jarle Petterson said, on 3. juni 2008 at 12:33 pm

    Ja, fysj, nå trår vi sirupen borti iN, er jeg redd.

    Du vet, jeg sverger til den ikke-eksisterende menigheten som mener alle gode krefter må dra i én retning om det skal bli dreis på et borgerjournalistisk initivativ i Norge (eller, som i dette tilfellet: også i Norden), slik at det ikke etableres et vell av alternativer, som slår hverandre i hjel. Senest for to dager siden fikk jeg e-post fra en kar som ba om råd før han drar igang sin egen lille nettavis.

    Men jeg antar at du har rett: Vi er nok slik innrettet, vi nordboer, at vi heller trår vårt eget vann enn å lykkes i større skala. Det er ikke for ingenting at vi begår ordtak som Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten oppi her.

    Litt om alt, ja! Huff, jeg har vært for nedsyltet i arbeid til å respondere (og til å oppdatere iN, åpenbart). Et spennende initiativ, selv om du naturligvis kunne ha gjort nøyaktig det samme borte på iN. At det blir mye aktualitet der, beror kanskje mest på at det er de som er opptatt av slikt som er aktive. Vi skulle hatt mer av det du foretar deg borti der, men du vet hvordan det er: borgerjournalistikken er hva borgerjournalistene gjør den til.

  9. "Din bedre halvdel" said, on 18. juni 2008 at 9:25 pm

    […en utpost på Vestlandet, hvor du er heldig om butikkbetjeningen har hørt om halvparten av de obligatoriske ingrediensene til sånn derre pretensiøs homsemat fra byen…]

    […jeg er nesten mer engstelig for min datter, som må vokse opp til (mentalt) smale horisonter og et liv ikledd nynorsk hovedmål. Eller er jeg i overkant fordomsfull nå?…]

    […bortfallet av kulturelle impulser…]

    […nynorsk nok kan virke hemmende…]

    Så god og barmhjertig du er, som tok en sånn ung, uvitende og hemmet pike fra den ytterste vestlandske utpost, til kone. Ikke rart jeg har sånn en gusten farge, jeg som har vokst opp på bare vassgraut og fiskepinner. Visste du at man kan dyrke ruccola og tomater nesten helt fri for eksosstøv når man bor på landet? Og tror du ikke det finnes kjøtt og fisk og det man ellers trenger for å lage et realt kulinarisk (som for øvrig skrives med én l (både på nynorsk og bokmål)) høydepunkt.

    (Det er fint om du kan bære over med mine språklige feil. Jeg er litt hemmet etter 12 år med nynorsk hovedmål)

    Du har forresten noen lesere. Det hender til og med at jeg stikker innom. 😉

  10. Jarle Petterson said, on 20. juni 2008 at 8:37 am

    Nämen hejsanpådejsann, lilla gumman, er du her også? Det er ikke fritt for at jeg blir litt forlegen av all denne oppmerksomheten. Først Twitter-stalking, og nå dette. Nå er det like før det utveksles trådløse, skjelmske og nervøse blikk over det hjemlige WLAN-nettet her (har fått meg web-kamera, vet du).

    Jeg burde selvfølgelig ha husket på den nære forbindelsen mellom personlighet og hjemstavn. Jeg er bare ikke vant til å tenke i slike baner. Gjorde jeg det, ville jeg ha ligget veldig dårlig an (for dem som ikke kjenner meg: Jeg kommer fra Bergen). Min godartede harselas oppi her var altså alt annet enn et angrep på dem som kommer fra de flotte utpostene vi har her til lands. Du vet godt at du er min egen lille Anna i fra ødemarken, kjære, og du har jo skikket deg riktig bra, syns jeg.

    Jeg blir vel bare nødt til å krype til korset, og bekjenne mine unnlatelsessynder.

    […] Ikke rart jeg har sånn en gusten farge, jeg som har vokst opp på bare vassgraut og fiskepinner…

    Du skjønte sikkert at det der var en spissformulering. Din teint er dessforuten både fager og både fjåg. Vi vet jo alle at vårt landlige kjøkken er betydelig større enn som så, og at butikkene bugner av kjøttkaker så vel som fiskeboller, så det står ikke på det. Og mer til, etter hva jeg forstår.

    […] Og tror du ikke det finnes kjøtt og fisk og det man ellers trenger for å lage et realt kulinarisk (som for øvrig skrives med én l (både på nynorsk og bokmål)) høydepunkt…

    Så menn, jo! Skjønt det mer enn aner meg at jeg vil få problemer med å oppdrive Cipriani-pastaen, uten først å ta en dagstur (om jeg flyr, vel å merke) over langfjella. Men det er, som du vet, nesten like enkelt å kjøpe den i Venezia, siden den virkelig store (og la oss fjese det: Den er svær) utfordringen ligger i å komme seg til nærmeste flyplass. Tør du forresten forestille deg følgende scenarium? «Nei, kjære, skulle vi ikke gå og kjøpe et par flasker vin til i kveld?»

    Jeg merker at jeg begynner å grøsse litt ved tanken. På den annen side har jeg jo gjort det klart at jeg mer enn gjerne tar disse «mindre» utfordringene, skjønt det nok blir tidenes omstilling.

    At «kulinarisk» skrives med én l, det tror jeg nesten alle vet, kjære, men du vet hvordan det er med disse tastene noen ganger.

    […] (Det er fint om du kan bære over med mine språklige feil. Jeg er litt hemmet etter 12 år med nynorsk hovedmål)…

    Jeg syns du klarer deg bedre enn de fleste byfolk, jeg, lille vackre Anna, om du vill. Hvem skulle vel ha trodd at du, bare for halvannet tiår siden, var et gudsord fra havgapet?

    Susselull og susselo til deg. I dag er det freddan!

  11. […] på skolen neste høst. Skjønt sikker er man jo aldri, ettersom det er en viss mulighet for at vi flytter til en kommune som profitterer på den nye reformen innen den […]


Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: