Tidligere krøkere

Hun har mast om den i ukevis nå, den lille femåringen. «Kanke jeg få High School Musical 2-cd’n, ‘a…» Og man tar seg i å tenke WTF!? Nytter ikke å komme trekkende med Mary Poppins og Chitty Bloody Bang Bang her, nei. Eller går jeg i den gamle fellen igjen, som om alle vi barna i bjartebygrenda lot oss avspise med Helan, Halvan og Hoppalong Cassidy? Men det gjorde vi jo. Noe har skjedd, og jeg vet ikke om jeg liker det.

Tøydukke-Anna? Bah… Bratz, if you please! Barbie er så ettertrykkelig yesterday’s news, og takk for det, men hva har egentlig skjedd? Småttingene dyrker tenåringsidealet, godt understøttet av allehånde tegneserieblader og, ikke å forglemme, Disney Channel og hva har du ikke. Tegneserieblader, som til forveksling later til å være myntet på småpiker, er proppet fulle av artige, små give-aways, i form av eye-liner, øyeskygge, rouge og lip-gloss.

Så stod vi der da, min datter og jeg, på postkontoret, som naturligvis også selger både filmer og både cd-er (hva er det egentlig med Posten?), og far kunne ikke lenger nekte henne denne ene tingen. Nå ljomer den fra stereo’n i stuen, mens liten datter er på rommet sitt og skifter, til noe som sømmer seg en high school babe in-spe (se på bildet and you’ll get the picture – if you know what I mean).

Hva har verden kommet til?

Og, bare så De skal skjønne hva det går i:

Og jeg gjentar: WTF!?