irrelevanser

Hva gjør en blogg til en blogg?

Posted in Blogging by Jarle Petterson on 15. august 2008

Document.no og iNorden.org-faksimiler

Jeg har ofte undret meg over hva det er som, i visse kretser, bidrar til at kun den ene av de to borgerjournalistisk baserte bloggene, Document.no og iNorden.org (begge skrevet av respektive grupper av bidragsytere), oppfattes som en blogg, mens den andre defineres som… jeg vet ikke hva, egentlig.

Men det vet muligens noen andre. Kanskje De?

Bill.mrk. Forvirra

Advertisements

14 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. frr said, on 15. august 2008 at 10:11 pm

    Nei, si det. For Document.no ligger vel på en Typepad blogg? Jeg tror kanskje det har noe med layout, og det at det ikke er like åpnbart at de egentlig er på en bloggplattform. iNorden er klarere i så måte.

  2. Jarle Petterson said, on 16. august 2008 at 9:53 am

    Ja, men det litt pussige er, Fred Rune, om jeg har forstått tingene rett, at det er nettopp Document.no som blir oppfattet som blogg. Vel, i alle fall hos Sonitus, skjønt jeg ikke for min bare sjel begriper hvorfor.

    Ettersom iNs plattform — altså WordPress — er langt mer utbredt som bloggverktøy på våre breddegrader (iallfall kombinert med lengdegradene), har det neppe sammenheng med plattformen.

    Det kan naturligvis også bero på at iN-skribentene ikke når helt opp i konkurranse med Hans Rustad og hans medløpere, men det betviler jeg ærlig talt. Litt betenkelig er det jo også at en til de grader fremmedfiendtlig blogg får slik oppmerksomhet, syns jeg nok.

    Deler av bloggmiljøet er gjennomsyret av en pervertert, absolutistisk (utlagt: fundamentalistisk) versjon av ytringsfrihetsprinsippet, har jeg inntrykk av. Akkurat det emnet er forresten gjenstand for en post jeg akter å begå borte på iNorden, når jeg tenker meg om.

  3. frr said, on 16. august 2008 at 10:39 am

    iNorden er i mine øyne noe mer elitistisk med sine innlegg, mens Document.no kjører enkle og korte kommentarer/nyheter. Det enkleste er ofte det beste (REMA-modellen)

  4. Hjorthen said, on 16. august 2008 at 12:09 pm

    Her er det nok på sin plass med litt selvkritikk…

    At iNorden ikke har vært særlig representert på Sonitus kommer nok av at det var et lite dilemma der i starten, hvor det var veldig mange av postene på iNorden som ble dobbeltpublisert både der og på egen blogg. Så vi hadde en kvikk og lite grundig diskusjon der vi ble enige om at vi i sånne tilfeller skulle velge å linke til den personlige bloggen. Uten at jeg husker hvorfor vi valgte slik.

    Resultatet ble vel uansett at iNorden på en måte gikk litt i glemmeboka for oss tror jeg. At vi når vi så noe bra heller ble ventende på at posten skulle dukke opp et annet sted, istedet for å plukke den?

    Og nå kan jeg ikke en gang svare på om det fortsatt er vanlig med dobbeltpublisering. Vi skal skjerpe oss så fort vi avblåser ferien og begynner med vaktlister igjen!

    Og nå rekker jeg ikke å si noe om Rustad og co, for jeg må løpe på Eikefjord-dagane, men kanskje senere!

  5. Jarle Petterson said, on 17. august 2008 at 10:23 am

    Fred Rune: Mener du virkelig det? Jeg er helt enig i at en elitær og ekskluderende profil er en uting. Blant annet det var én av grunnene til at jeg ga opp Depesjer. Det ble for smalt, rett og slett (i tillegg til at det ble litt vel mye å bære for én person). Med åpning for at absolutt alle kan bidra på iNorden, trodde jeg vi skulle få nettopp det du mener Document er (skjønt jeg må vedgå at jeg får frysninger ved tanken på at Document er representativt for hva folk ønsker seg), men jeg kan ha tatt feil.

    Det kan godt tenkes at vi, i vår måte å tilnærme oss bidragsyterne på, utelukkende treffer de «høytsvevende» korrespondentene (som vi kaller dem) hjemme. Faren med det motsatte er selvfølgelig at vi, som resultat av svært «folkelige» bestrebelser, får et produkt som minner mer om midtstrømsmediene, og som dermed ikke blir det supplementet det skulle vært.

    Men jeg er enig i én ting: Bidragsyterne burde ikke være så oppsatt på utelukkende å publisere lange og omstendelige kommentarartikler. Hadde vi hatt flere korte saker (også kommentarstoff kan med fordel være kort), hadde det fordret mindre innsats av den enkelte — og publiseringsfrekvensen hadde tatt seg opp.

    Hjorthen: Jeg hadde nok ikke først og fremst Sonitus i tankene. Vel, jo, dere også, egentlig, men det ser ut til å være en relativt bred oppfatning, det der. Siden vi nå først snakker Sonitus, syns også jeg det er rimelig at bloggen hvor en dobbeltpublisert sak først ble gjengitt, også regnes som, hva skal vi si… originalen. Tidvis er det iNorden, andre ganger forfatterens egen blogg. Litt vrient å holde rede på, selvfølgelig, men kronologien, på Bloggrevyen, for eksempel, er vanligvis en grei indikasjon.

    Hverken jeg eller et knippe andre bidragsytere driver med dobbeltpublisering. Noen av dem har ikke engang egen blogg.

    Jeg er i bunn og grunn mer nyfiken på hva det er som gjør at iNorden for mange ikke fremstår som en blogg. Kanskje er det simpelthen det at den ikke er personlig, men det forklarer ikke at de samme anser Document.no en.

    Nå vet jeg naturligvis at Document-folket også bringer andre saker enn de rent fremmedskeptiske til torgs. En kjent strategi jeg har benyttet meg av selv, forresten. Da jeg redigerte kundemagasiner for et større foretak, la jeg opp til en redaksjonell linje der det egentlige budskapet kun kom i små drypp, mens hovedinntrykket var et allmennyttig fagtidsskrift. Sleipt, men det funker — som for Document.no. Den skal de ha.

    Det ville være horribelt om noen ga seg til å nekte dem retten å publisere hva de ønsker, men aktive bidrag til formidling av det, det begriper jeg meg ikke på. Er det den litt ufravikelige og svært unyanserte blogg-holdningen til ytringsfrihet som gjør seg gjeldende, tro? Jeg ser frem til å lese hvilke tanker du gjør deg om det der.

  6. anonym said, on 17. august 2008 at 11:30 am

    «Det ville være horribelt om noen ga seg til å nekte dem retten å publisere hva de ønsker, men aktive bidrag til formidling av det, det begriper jeg meg ikke på. Er det den litt ufravikelige og svært unyanserte blogg-holdningen til ytringsfrihet som gjør seg gjeldende, tro?»

    Eller kanskje det bare har seg slik at andre har et mer tolerant syn enn deg når det gjelder meningsmangfold? Kanskje mener flere at en forutsetning for å få liv i norsk blogging og borgerjournalisme er å behandle alle aktører med respekt, selv om man er uenige på sak? Du snakker ofte varmt om å samle bloggere/borgerjournalister i ett stort nettsted, men virker det samlende når du foreslår at de som har det du kaller «fremmedfientlige» meninger skal holdes utenfor, bli behandlet som en slags annenrangs bloggere? Og, hva er så spesielt sleipt med Document.no? De har en tydelig profil spør du meg. Og hva med iNorden, hvor det til tider er så mye stoff om hitler, nazisme, rasisme, fascisme osv. at prosjektet nesten kan fortone seg som et gigantisk forsøk på å «hitle» hele den norske bloggosfæren! For alle del, det er ok med et borgerjournalistisk initiativ med fokus på antirasisme og antifascisme, og jeg synes ikke det er «sleipt» om du «sniker» inn slikt stoff der. Du brenner for de tingene, og da er det helt naturlig at du skriver om det. Og skrive, det kan du!

  7. Jarle Petterson said, on 17. august 2008 at 1:19 pm

    Jeg tror kanskje vi snakker litt forbi hverandre nå, anonym. Jeg er iherdig tilhenger av at «fremmedskeptikere» skal få komme til orde. Blatante rasister derimot, syns jeg vi plikter å holde i sjakk. Slike finner vi vel strengt tatt kun blant dem som kommenterer Document.nos artikler (et snedig grep, forresten), og tilligger nettstedets eget redaktøransvar — som jeg ikke akter å legge meg opp i.

    Min såkalte «hitling» begrenser seg til herrene Vladimir Putin og Hu Jintao — «hitling» jeg forresten mener meg fullt berettiget, syns jeg nok.

    Nei, det er ikke Sonitus’ gjengivelse av Document.no-saker jeg vil til livs, men den påtagelige ubalansen. Har du sett den såkalte «skyen», som gir et greit overblikk over sakene Sonitus har gjengitt? Størrelsen på bloggnavnene fungerer som indikator, og viser at Document.no er klart overrepresentert, i så stor grad at det ikke engang er plass til navnet. iNorden.org derimot, er uten forekomster overhodet. Så til din påstand om knebling…

    Sant å si skulle vi gjerne ha hatt noen flere av de synspunktene som manifesterer seg hos Document.no — også borte på iNorden. Men noen overrepresentasjon, slik vi ser det på Sonitus, det tror jeg ikke det ville bli tale om.

    Jeg er helt på det rene med at det samlede bloggmiljøet anser spissede formuleringer, jo mer provoserende desto bedre, svært sexy — og at det for mange er selve motivasjonen for å blogge, men jeg må tilstå at jeg nok syns også det politisk korrekte kunne få slippe til i ny og ne — noe det granngivelig gjør. Så lenge det ikke stammer fra iNorden.

    Jeg håper det var oppklarende.

    Tusen takk, forresten, for hyggelig avslutning. Jeg skriver vel kanskje ikke stort bedre enn en gjennomsnittlig snekker snekrer. Om jeg ikke klarte det, kunne jeg vel kanskje gi opp mitt gebet, først som sist. 🙂

  8. anonym said, on 17. august 2008 at 2:19 pm

    Du skriver nok langt bedre enn gjennomsnittet Jarle! 🙂 Men, tilbake til saken…

    Jeg har ikke tenkt noe særlig over hva som skjer på Sonitus, men det er da en egen «Siste nytt fra iNorden» seksjon der? Mener du at saker fra iNorden burdre legges ut to ganger, både i iNorden-seksjonen og i hovedseksjonen?

    Når det gjelder Document.no har jeg inntrykk av at de har en enorm produksjon. Og jeg vil også være tilbøyelig til å hevde at Document.no er uten sidestykke i den norske bloggosfæren for tiden og at, enten man liker det eller ikke, man må forholde seg til at dette er det norske nettstedet som nok har fått mest ut av bloggingens potensiale. Så jeg har vanskelig for å se at de er overrepresentert på Sonitus. Og selv om de var overrepresentert ville jeg nok akseptere det, fordi Document.no helt klart ikke representerer den konforme majoritet – og er det en rolle bloggosfæren kan spille så er det nettopp å legge forholdene til rette for at de som får sine politiske synspunkter tiet ihjel i tradisjonelle medier, får slippe til.

    Når det gjelder iNorden og dobbeltpublisering tror jeg det kan være lurt å velge enten det ene eller andre, eventuellt legge ut en egen RSS-feed for stoff som ikke er dobbeltpublisert slik at det blir lettere for nettsteder slik som Sonitus å følge med.

  9. Jarle Petterson said, on 17. august 2008 at 4:11 pm

    Det ble nok noe mer Sonitus utav dette enn opprinnelig tenkt, anonym. Ikke så underlig, kanskje, Hjorthens respons — og vår oppfølging av den — tatt i betraktning.

    Du har naturligvis evig rett i at Sonitus og iNorden har en uformell og gjensidig feed-avtale, hvor alt fra Sonitus gjengis på iN, mens (utelukkende) norske iN-poster gjengis hos Sonitus. Nå som Sonitus har fått slik en skandinavisk profil, beror nok utelatelsen av svenske og danske (eventuelt også engelskspråklige) iN-poster på en teknisk forglemmelse, for jeg vil tro at denne feeden var betydelig bedre egnet enn den svært snevre og norske. Sikkert en smal sak å fikse.

    Imidlertid: Når det går automatikk i det, mangler iN-skribentene den feedback plukkede Sonitus-saker gir, noe jeg sant å si unner iN-skribentene — vel så mye som Document-skribentene.

    Men nå var det forsåvidt ikke Sonitus dette skulle handle om. Jeg har ved flere anledninger — og med rene ord — blitt fortalt at iNorden ikke anses som blogg, mens det motsatte er tilfellet for Document.no.

    Jeg kan fremdeles ikke, for min bare sjel, begripe hva som skiller de to — utover tematikken, naturligvis, men det er klart at du har et poeng hva Document.nos produktivitet betreffer. Den er intet mindre enn imponerende, og vitner om et brennende engasjement. Nettopp engasjementet hos dem som motsetter seg, hva skal vi si… fremmedkulturelle, er simpelthen beundrings-, om ikke misunnelsesverdig, uten at jeg dermed føler for å tiltre holdningene deres.

    Og så syns jeg du er inne på noe vesentlig i forbindelse med iN-eksklusivitet versus bloggresirkulering. Ideelt ville jeg nok ha foretrukket at bidragsyterne skrev visse typer (underforstått: noe mer journalistisk baserte) bloggposter på iNorden — og andre typer betraktninger i egen blogg. Jeg forsøker å holde en slik linje selv, men aner at akkurat denne posten er i ferd med å gli over i et grenseland.

    Likevel er det visst slik at flertallet av oss hegner om egen blogg, og nødig involverer oss annensteds, med mindre det drypper på klokkerbloggen, som vel er en forståelig og helt menneskelig holdning, når alt kommer til alt. Selv om noe av trafikken ledes bort fra egen blogg om man dobbeltposter, på iNorden, for eksempel, tror jeg man treffer et bredere lesergrunnlag på den måten. Jeg vet sannelig ikke hva som er best, men tror fremveksten av borgerjournalistiske initiativer betinger et visst avkall på trafikk til egen blogg — om man nå ønsker å bidra til en borgerjournalistisk fellessatsing, naturligvis.

  10. anonym said, on 17. august 2008 at 5:29 pm

    Vel, jeg anser ihvertfall iNorden som en blogg. Synes i det hele tatt bloggbegrepet med fordel kan defineres bredt.

    Jeg er enig i at Document.no’s produktivitet er imponerende, og jeg må si jeg synes det er skuffende at det ikke er flere norske blogger med tilsvarende «glød» eller hva man nå skal kalle det. Norge er virkelig i bakevjen når det kommer til blogging!

    Jeg tror absolutt et prosjekt som iNorden vil være et attraktivt sted for bloggere å «sanke» nye lesere, enten ved å dobbeltpublisere eller ved å skrive noe ekslusivt av og til. Det at mange primært hegner om sin egen blogg gjør det kanskje vanskelig å få til slike samarbeidsprosjekter – men det vil nok bli bedre etter hvert som flere kommer til.

    Jeg er forøvrig ikke så sikker på at det er så dumt at mange fokuserer på sin egen blogg på det nåværende tidspunkt. Mangfoldet og «anarkiet» som en mengde enkeltblogger innebærer har noen ikke ubetydelige fordeler slik jeg ser det, og slik sett er kanskje bloggmangfold viktigere å etablere enn fellesprosjekter, hvor mindretallet fort blir overkjørt av flertallet.

  11. frr said, on 19. august 2008 at 9:17 am

    Som sagt: jeg har alltid sett på iNorden som mer blogg enn D.no. Men ellers er det ikke bare produktiviteten som skiller de to stedene.
    Document.no satser på korte nyheter kommentarer, avløst av noen mer utdypende. iNorden gjør det motsatte.
    Document.no er tett på nyhetsbildet innefor sin nisje, iNorden er det i mye mindre grad
    Document.no har funnet en nisje (innvandringsskepsis), iNorden har ingen nisje
    Document.no har en klar målgruppe (Norge), iNorden har flere målgrupper
    Document.no skriver fra verden til Norge, iNorden vil like mye skrive fra Norge til verden.

    Document.no klarer på en god måte å gjøre internasjonalt stoff relevant for Norske forhold, og det ser ut til å være viktig for at internasjonalt stoff skal fenge blant norske lesere. Jeg har på egen blogg alltid mye mer lesere på stoff som omhandler norske forhold, enn når jeg skriver om noe der ute fra verden der ute, uten at jeg direkte kobler det mot forhold i Norge.

    I det hele tatt opplever jeg nok at nordmenn i stor grad er seg selv nok. Det har Document.no sett, mens iNorden kanskje har ambisjoner om å se Norge i en større sammenheng.

    iNorden har altså en mye mer uklar profil enn Document.no, og drives på en helt annen måte. Jeg ønsker meg egentlig et nettsted som ligner Document.no, men med med mye større bredde enn Document.no. iNorden vil kanskje favne så mye at profilen blir svekket.

  12. anonym said, on 19. august 2008 at 11:35 am

    Synes analysen til Fred Rune her er meget god uten at det er ment som kritikk av iNorden – det er ingen fasitsvar på disse tingene slik jeg ser det. Mitt inntrykk som leser er forøvrig at iNorden har en slags nisje (antirasisme/antifascisme), og dette er sikkert noe som med fordel kunne vært fremhevet hvis de som drifter nettstedet ønsker seg en slags motvekt til Document.no (for ordens skyld bør jeg vel her understreke at jeg ikke anser Document.no som et rasistisk nettsted).

    «Jeg ønsker meg egentlig et nettsted som ligner Document.no, men med med mye større bredde enn Document.no.»

    Tiltredes! Det hadde vært fint med flere nettsteder med et klart politisk fokus slik som Document.no, men det hadde vært spesiellt spennende synes jeg med et nettsted som omfattet alle politiske meninger i Norge som det er lovlig å ytre. Hvor selve fokuset var nyheter, blogging og borgerjournalistikk, og hvor de som driftet nettstedet brente for at mindretallssynpunkter ikke skulle drukne i flertallsmeninger. Hvor realistisk det er å få til noe slikt er en annen sak, for et slikt prosjekt vil nok møte stor motbør – kanskje spesiellt fra mediehusene (og deres «utsendinger» i bloggosfæren).

  13. Jarle Petterson said, on 19. august 2008 at 2:43 pm

    Anonym: Jeg er helt enig i at vi norske bloggere nok ligger og bakser i bakevjen, selv om jeg syns vi har enkelte tilløp til gode takter. Document.no er definitivt et slikt, selv om jeg tar kraftig avstand, både fra bakenforliggende motiver, ensrettethet og vinklinger. Men kanskje er det også det som gjør den bra?

    Så var vel heller ikke det mitt anliggende. Selv om det nå viser seg at i alle fall (de eneste) to kommenterende mener iNorden er blogg like god som noen, forblir jeg forundret over at mange mener det ikke er tilfellet — spesielt når de mener at Document.no er en.

    Det du skriver om faren for at et flertall overkjører et mindretall i fellessatsinger, er noe jeg tror man skal være på vakt mot. Jeg skal være så ærlig å tilstå at jeg ikke er udelt begeistret over at iN skal bli arena for konspirasjonsteorier, men føler likevel at vi, innenfor rimelighetens grenser, må gi rom også for slikt — såvel som for et visst monn av fremmedskepsis. Men jeg tror det ville føre galt avsted dersom vi lar iNorden domineres av den ene eller den andre retningen, i alle fall om vi ikke ønsker å støte bort andre grupper.

    Jeg tar dette litt kronologisk, og kommer tilbake til den andre kommentaren etter responsen på Fred Runes her.

    Fred Rune: Kort, konsist og to the point, som alltid! La meg likevel reflektere litt over det du skriver:

    Document.no satser på korte nyheter kommentarer, avløst av noen mer utdypende. iNorden gjør det motsatte.

    Her er jeg helt enig med deg. Tross at jeg selv har begått noen lengre epistler, har jeg ivret for nettopp de korte, raske meldingene. Jeg prøvde meg på et eksperiment, der jeg publiserte svensk- eller danskrelaterte nyhetssnutter fra Norge hos iNorden.se og iNorden.dk, men er ikke så sikker på at det slo an. Det var i alle fall ingen medkorrespondenter som fulgte opp.

    Document.no er tett på nyhetsbildet innefor sin nisje, iNorden er det i mye mindre grad

    Om vi overhodet har en nisje, må det kanskje bli det nordiske, altså ideen om det nordiske. Men den er ikke videre påtagelig, tror jeg. Kanskje også fordi den simpelthen er for snever.

    Document.no har funnet en nisje (innvandringsskepsis), iNorden har ingen nisje

    Vel, om noen, så den ovenfornevnte, i så fall. Men du vet, hvis tanken altså er å bli et supplement til den altomfattende dagspressen — bare med litt andre vinklinger — blir nisjetilhørighet nesten selvmotsigende.

    Document.no har en klar målgruppe (Norge), iNorden har flere målgrupper

    Sant, sant. Skjønt jeg nok tror Document.no har adskillige danske og svenske lesere, nettopp fordi det ikke er det eksplisitt norske publikum nettstedet henvender seg til, men dem som deler deres syn på islams iboende djevelskap, kanskje.

    Document.no skriver fra verden til Norge, iNorden vil like mye skrive fra Norge til verden.

    Det er sant. Vi har så mange kilder som informerer om omverdenen — og så altfor få som går den andre veien. En enkel behovsanalyse skulle tilsi at vi nettopp deri har funnet en nisje, muligens. Markedet for informasjon utenfra er i alle fall mettet, skjønt vi har en oppgave som formidler av nordisk syn på det som foregår der ute — en oppgave vi ikke er voksen med nåværende «bemanning», dessverre. Men vi lever i håpet, og har innsett at lerretet er langt (Rom, én dag og alt det).

    Document.no klarer på en god måte å gjøre internasjonalt stoff relevant for Norske forhold, og det ser ut til å være viktig for at internasjonalt stoff skal fenge blant norske lesere. Jeg har på egen blogg alltid mye mer lesere på stoff som omhandler norske forhold, enn når jeg skriver om noe der ute fra verden der ute, uten at jeg direkte kobler det mot forhold i Norge.

    I det hele tatt opplever jeg nok at nordmenn i stor grad er seg selv nok. Det har Document.no sett, mens iNorden kanskje har ambisjoner om å se Norge i en større sammenheng.

    Jeg må tilstå at jeg nok, i alt jeg har foretatt meg oppigjennom, har gjort alt jeg har kunnet for å motvirke den norske navlebeskuelsen, vel vitende om at det nesten er fåfengt, selv om jeg ikke er alene. Vi er likevel for få som tenker slik, men likevel: Nettopp fordi hovedbølet av mediene tar hensyn til den norske narsissismen, burde det også være rom for et alternativ for dem som ikke deler den. Så får vi heller akseptere at vi, som nisje betraktet, er så pass små at det reflekteres i lesertallene. Heller det enn å tilpasse seg det etterspurte, syns jeg nok.

    iNorden har altså en mye mer uklar profil enn Document.no, og drives på en helt annen måte. Jeg ønsker meg egentlig et nettsted som ligner Document.no, men med med mye større bredde enn Document.no. iNorden vil kanskje favne så mye at profilen blir svekket.

    Når alt kommer til alt, handler kanskje dette mest om hva som opptar bidragsyterne. Hvis korrespondenter som gjerne vil skrive mer som Document.no gir opp fordi andre korrespondenter ikke gjør det, blir alle profetier om iNordens endelikt fra samme hold nesten selvoppfyllende, tror jeg.

    Det er vel som det må være med borgerjournalistikken; at ingen sitter på toppen og dirigerer innholdet. Det ligger nok i fenomenets natur. Så får vi håpe at det dukker opp bidragsytere som ønsker å yte begrepet (borgerjournalistikk) full rettferdighet. Men jeg er ikke overdrevent optimistisk etter innpå ett års drift. Danske Flix, som startet i 2003, tror jeg, kunne imidlertid fortelle at det tok dem flere år å oppnå både akseptabel publiseringsfrekvens, redaksjonell spennvidde og lesertall. Har man ikke is i magen, kan man kanskje også gi opp. Selv må jeg tilstå at tålmodigheten nok er i ferd med å renne ut.

    Anonym: Hei igjen. Du har nok helt rett i at iNorden, i alle fall tilsynelatende, har en antirasistisk og antifascistisk linje, såvel som en antikommunistisk (det siste noe først og fremst jeg og Bjørn Arvid Jenssen er eksponenter for, om enn på høyst forskjellig vis og med ytterst forskjellig utgangspunkt, må jeg tilføye). Således er det kanskje riktigere å benevne iNorden antitotalitær. Men jeg skjønner hva du mener, nettopp fordi vi også har rom for det motsatte — noe som skiller oss fra de totalitært anlagte.

    La meg imidlertid få gjenta at heller ikke jeg anser Document.no rasistisk, men jeg er redd for at de, gjennom sitt tilretteleggende stoff og en redaksjonell linje som innbyr til rasistiske leserkommentarer, på mange måter er vel så mye brukerforum for slike holdninger som stofftilbyder. Det må imidlertid tilføyes at rasistiske holdninger forekommer også i VG Netts diskusjonsforum og i Dagbladet.nos kommentarfelt, selv om de, etter relativt fattig evne, prøver å moderere dem bort.

    Jeg antar at vi ikke er delt i synet på betydningen av at takhøyden må være stor, men at grensen går ved det som per definisjon må kunne karakteriseres rasistisk (også om det leses mellom linjene).

    Ellers er jeg helt enig med deg i at det hadde vært moro med flere (gode) nettsteder som tar for seg politikk, aktualitet og samtidsfenomener. At slike vil møte motbør hos mediehusene, som av en eller annen grunn anser slikt for konkurranse (enda de i økende grad selv beveger seg bort fra slikt stoff), tror jeg nesten helt sikkert.

    Selv om jeg selv har bakgrunn fra et av de store mediehusene, er det nettopp de siste tiårs utvikling hos de store som har tent borgerjournalistikk-gnisten her i gård. Jeg kjenner dessverre ikke til så mange utsendinger fra mediehusene i bloggosfæren, utover Telenors VamPus, da — og Schibsteds Jo Christian Oterhals og Anders Giæver, som flyter omkring, om enn i VG-regi. Hvis du kommer på flere, er jeg glad for tips, for dette grensesnittet er en virkelig interessant materie.

    Vi får se… Jeg kan naturligvis bare snakke for meg selv, men det er ting i gjære borte på iNorden. I første omgang strukturelt, visuelt og funksjonelt, men det hadde vært gøy om bidragsyterne — både nye og vi som holder på borti der — snart begynte å kjenne sin besøkelsestid.

    Tusen takk for konstruktive innspill til dere begge, iallfall!

  14. anonym said, on 19. august 2008 at 5:44 pm

    Mange interessante momenter Jarle. Tror som du sier at den relative «ensrettingen», eller fokuset, hos Document.no kanskje nettopp er noe som bidrar til å gjøre det nettstedet bra. Egenart er ofte en god ting, enten det gjelder kunst eller andre ting. Utfordringen for et nettsted som iNorden som vil favne bredt er vel nettopp hvordan å få dette til (favne bredt), samtidig som man foretar valg med tanke på hvilken profil/egenart man ønsker at nettstedet skal ha. Som med kunst, finnes det vel ingen klar oppskrift på hvordan man får godt resultat.

    Når det gjelder «utsendinger» fra mediehusene er det nok en god del flere enn de du nevner, særlig hvis man inkluderer de journalistene som blogger under pseudonym. Dette er en interessant materie som du sier, uten at jeg med dette ønsker å moralisere over hvilke strategier norske mediehus benytter for å få innflytelse i bloggosfæren.

    Synes dette har vært en veldig interessant diskusjon, takk til dere. 🙂


Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: