irrelevanser

Språkteigen 7

Posted in Språk by Jarle Petterson on 24. august 2008

Fornorskning av importord har alltid vært en god ting, syns jeg, med mindre ordet er så innarbeidet at språket så å si må redefineres. Norvagisering derimot, er en djevelsk vederstyggelse, noe Dagbladet over er et godt eksempel på.

Klassisk Vespa

Klassisk Vespa

Ok, så var jeg ennå ikke riktig våken, men ville nok uansett ha måttet gni meg noen ganger i øynene før «Skuter frontkolliderte med maxitaxi på Bygdøy» hadde gitt noen form for mening. Selvfølgelig skjønte jeg at noe var alvorlig galt, men tilstår villig vekk at førsteinnskytelsen var å spørre meg hvor mange skuter som var involvert — og kunne de ikke være mer spesifikke? Snakker vi seilskuter eller annen slags fartøy? Og, ikke minst, hva i himmelens navn gjorde de på land (og nei, dette er ikke et ubehjelpelig forsøk på å være festlig)?

Vi snakker naturligvis farkost, kanskje bedre kjent som scooter. Og, bare så det er nevnt, her kan vi ikke klandre Dagbladet, hvis synd består i å følge normert bokmål (i dette tilfellet, iallfall).

Jeg må tilstå at jeg ikke kan noe videre med norvagisering, som – og her sakser jeg skamløst – altså defineres slik:

Norvagisering er en av tre måter vi i Norge behandler importord. De to andre er fornorsking eller å la de være uten å gjøre noe med dem.

Norvagisering er å ta utgnagspunkt [sic] i den importerte formen og tilpasse det norsk både fonetisk, som i uttale fra djuce til jus, og ortografisk, som i å skrive jus i stedet for juice. Formålet med norvagisering er ikke å samsvare skrivemåte med tale. Dette er ikke mulig fordi norsk rettskriving er mer historisk enn lydrett og er derfor full av stumme bokstaver og andre forskjeller mellom tale og skrift. Derimot er hensikten ved [sic] å norvagisere å ha faste skriftregler i det norske skriftspråket med ferrest [sic] mulig unntak.

Første gang norske ord ble norvagisert og tilpasset norske former[,] skjedde i 1862. Det var i stor grad Knud Knudsen som stod bak. I 1860 skrev han til departementet og bad om endringer i rettskrivingen. Argumentet hans var at hver lyd skal ha et tegn (bokstav), og at hvert tegn kun betyr en lyd. Departementet godkjente flere av forslagene og sendte i 1862 ut et skriv med nærmere beskrivelse av endringene. I dag har vi en tradisjon for å gi importerte ord en norsk skrivemåte.

Det finnes i dag noen retningslinjer og regler for hvordan man skal norvagisere noen lyder og tegn:

  • u -> y eller v (bureau -> byrå, qualificere -> kvalifisere)
  • eau -> å (bureau -> byrå)
  • stum e forsvinner (ceremonie -> seremoni)
  • eu -> ø eller øy (chauffeur -> sjåfør, neutral ->nøytral)
  • ph -> f (philosoph -> filosof, )
  • nasal n -> ng (terrain -> terreng)
  • ge, ch og j -> sj (sergeant ->sersjant, chauffeur -> sjåfør, jaloux -> sjalu)
  • c, q, x og z -> s og/eller k etter uttalen

Mer om dette er formulert av professor Helge Sandøy

Wikipedia

Klammeanførslene er mine, og styrker inntrykket av at Wikipedia muligens ikke bestandig er så etterrettelig i ett og alt.

Begriper De Dem på norvagiseringer som pøbb, teip, jus og skuter? Ikke jeg heller. De tre første bare ser teite ut, det siste er teit, simpelthen fordi det tilsvarer flertallsformen av «skute».

Takke meg til fornorskningen (og vi sakser):

Vi behandler våre importord på tre måter i norsk: fornorsking, norvagisering eller lar dem være som de er. Ved å fornorske dem danner vi norske avløsningsord for de importerte ordene. Eksempler på dette er:

  • after shave – etterbarberingsvann
  • air bag – kollisjonspute
  • fax – faks
  • tough – tøff
  • world wide web (www) – verdensveven

Wikipedia

Skal vi se… Moped? Niks, alt brukt, helt feilaktig, for øvrig, som generell betegnelse på alle slags 50-kubikkere. Helt misvisende, naturligvis, ettersom navnet har sitt opphav i kombinasjonen motor- og pedalkraft, men la oss ikke heftes ved det nå. Såvidt jeg vet, har vi ingen norske synonymer, hverken for «skuter» eller «scooter». Vel, så la oss lage et. Skuter kan vi i alle fall ikke beholde, med mindre de er havgående fartøy i flertall.

Hører De, Lomheim?

P.S. Jeg skulle definitivt ikke ha gitt meg i kast med dette nå. Tvert om ligger det to intervjuer og venter på renskrivning, men det er rart med det; lever man av og for språket, lar man seg rive med.

Advertisements

19 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Kjetil said, on 24. august 2008 at 1:49 pm

    Hei! Morsom blogg og interessant innlegg!

    Skuter og skuter er homonyme, og dem finnes det flere av, enten de skrives likt, høres like ut eller begge deler. Eksempelvis forstår vi som regel «en måke» som noe annet enn «en måke», dersom det første står i en tekst om sjøfugler og det andre er en tekst om snø. Vi ser jo også forskjell på å ha lyst på noe og på å se lyst på noe, selv om man ikke kan høre uttalen, bønner vi stuer er noe annet enn bønner vi ber, og å stue noe er ikke det samme som en stue. En bane til å løpe på kan føles som ens bane, dersom man er i dårlig form, og en slått kan omhandle enten en melodi eller noe man gjør med gress eller høy.

    Kan det tenkes at det hele er så enkelt at det er uvant å se «scooter» stavet «skuter»? 🙂
    For øvrig ser jeg ingenting i veien med å bruke både pøbb, teip og jus. Heller norvagisering enn stagnasjon! 🙂

  2. frr said, on 24. august 2008 at 2:56 pm

    Er enhver som kjører scooter skipper på egen skute?

  3. Pål H said, on 24. august 2008 at 5:34 pm

    For ikke å snakke om snøskuter/snescooter?! Nå vil jeg innvende at dersom det var slik at Petterson trodde skutene befant seg på land, så kan man vel knapt skylde på den alminnelige språkutviklingen for denne misforståelse. Den har vel større sammenheng med Pettersons fravær i fysikktimene – til fordel for norsk, får vi anta:)

    Maxitaxien (utmerket ord, forøvrig) kunne derimot godt vært midtfjords og kommet på kollisjonskurs med skuter. Jeg mener å huske flere nyhetsartikler, i tabloidene naturligvis, om flytende biler. I alle fall en stund.

  4. Cecilie said, on 24. august 2008 at 6:26 pm

    Jeg kunne ikke sagt meg mer enig! Jeg tenkte også «hæ? Hvordan kan båter kollidere med en maxitaxi?» før det slo meg at det var en ny måte å skrive scooter på. Jeg irriterer meg også slike tåpelige omskrivingen av importord.

  5. Jarle Petterson said, on 24. august 2008 at 6:45 pm

    Kjetil: Tusen takk for altfor vennlig åpningsreplikk! Og siden vi først er i språkmodus: Hva kommer det av at flertallet synes å sverge til «alt for», som Haakon den syvendes ditto for Norge, tror De? Nå ja, nok av det.

    Homonymene, ja! Gud bedre, visst, vi har ikke så rent få av dem, men i dette tilfellet mistenker jeg at de satt på dabladesken og humret over tvetydigheten de ha visst at de pådro seg — eller oss, snarere.

    Det er rart med det, men tross all språklig fanatisme, er jeg tilhenger av bevisste skrivefeil, der de kommuniserer bedre enn det korrekte. Litt som med CV, som granngivelig er et intetkjønnsord, men som gjennom sedvane er blitt hankjønn. Skulle jeg gi meg til å skrive det korrekte, ville jeg bare bli mistenkt for rettskrivningsproblemer. Det kan vi ikke ha!

    Men De får meg aldri til å skrive «et design» eller «et image», altså. Det vil jeg bare ha sagt.

    Kan det tenkes at det hele er så enkelt at det er uvant å se «scooter» stavet «skuter»? 🙂

    Jeg tenkte den tanken, jeg også. Sant å si var den med i bloggpostens opprinnelige utkast, som gikk tapt et sted underveis. Jeg tror nok det ligger mye deri. Bortimot 100 år med «sjåfør» gjør i alle fall sitt til at jeg er fullkomment komfortabel med formen.

    For øvrig ser jeg ingenting i veien med å bruke både pøbb, teip og jus. Heller norvagisering enn stagnasjon! 🙂

    Jeg vet søderen meg ikke, jeg, De… På mange måter hadde det vært deilig om vi inntok islendingenes holdning til importordene — som for deres del strengt talt ikke importeres overhodet. Det vil si: de islandifiseres dem, slik også vi burde ha fornorsket — heller enn norvagisert. Jeg mener… Limbånd lyder da ikke grusomt?

    Fred Rune: Jeg tror bestemt at scootertrafikken kunne ha profittert på innføring av en maritim jargon. «Ohoi! Legg bi, slubbert, eller jeg haler Dem under kåpen» (for de heter fortsatt så, disse nedre vindskjermene, ikke ja?).

    Pål: Jeg er redd du er inne på noe. Realfagene og jeg kom i det hele tatt særdeles dårlig ut av det med hverandre, så jeg ville neppe ha hevet et øyenbryn om jeg slumpet over en duppende maxitaxi syd av Lindesnes noensteds. Men sjømannsterminologien sitter fortsatt i, etter 14 samfulle måneder i Den kgl. norske marine. Hoi! God vakt skal bli!

    Maxitaxien (utmerket ord, forøvrig)…

    Personlig savner jeg i bunn og grunn drosjene. Jeg tar en stordrosje foran en maxitaxi, hvilken dag som helst!

  6. Jarle Petterson said, on 24. august 2008 at 6:51 pm

    Ah, Cecilie! En kvinne etter mitt hjerte!

    Liker De Brahms?

  7. Britt Åse said, on 24. august 2008 at 7:29 pm

    Kom i mine armer!!

  8. Jarle Petterson said, on 24. august 2008 at 8:26 pm

    Britt Åse!

    Armer skal bli (jevnfør den maritime sjargongen for oven)! Jeg ser, til min store tilfredshet og fryd, at De hengir Dem til språklige betraktninger, De med.

    Skulle vi ikke innstifte en bloggallianse til språkets alminnelige frelse?

    Og så håper jeg De tilgir at jeg adresserer Pål H oppi lia her et øyeblikk (han og jeg er for øvrig dus, av vennskaps- og kjennskapsårsaker):

    Pål H: Jeg venter spent på neste nedrige utspill fra din penn her nå, med de bangeste anelser. Så la meg komme deg i forkjøpet:

    Du er sjøsame — og oppvokst med snøskuter på hvert nes. Er det slik det er fatt?

    Bare nevner, i fall du skulle sveve i villfarelsen at denslags taskenspill kommer uforberedt.

  9. Kjetil said, on 24. august 2008 at 11:25 pm

    Jarle: Det er godt å kunne utveksle meninger og ideer over verdensveven, i en hyggelig tone fremfor den masete, kranglete tonen man så ofte ser!

    Jeg kunne godt ha brukt «limbånd», jeg. Det faller bare litt mindre naturlig enn «teip», som sikkert ligger lagret litt lenger frem i hjernebarken. Kanskje jeg skal gå inn for å si limbånd fra nå av. Hvorfor ikke? Selv om jeg i prinsippet er en progresjonist med tanke på språkets utvikling (klok av skade etter å ha vært ute for Académie Française), kan jeg vel unne meg litt paradoksalitet og kose meg med å si limbånd istedenfor teip. Det er herved avgjort.

  10. eilif said, on 25. august 2008 at 12:41 pm

    Interessant dette her … Norvagisering er ikke bra, selv om vi har brukt ordet «teip» (i lett ironisk form når jeg tenker etter) i mange år før det ble vedtatt. Tape fungerer ikke. Fornorskning er ofte best. Problemet med fornorskning er at det kan bli upresist og uelegant, som «diskrete kretser» og «diskret programmering», eller at vi sier en ting, f.eks «å teipe» og skriver noe helt annet, «å gjøre opptak på bånd» eller uh «sette sammen med limbånd».

    Problemet med det norske språket er at vi aldri blir enige om noe som helst. Vi har tradisjon i at alt skal være lov å skrive. Og er det ikke lov, så blir det. Vi fornorsker og norvagiserer vi på samme tid, for sikkerhets skyld. I rettskrivningsordboka står alternativene på rekke og rad, en, ei eller et, fritt valg. Resultatet blir forvirring og et knotete blandespråk som man ikke ser noen andre steder hva jeg vet. Vi sier «en øy» og «øya», en bok og boka. Egentlig vil jeg at man skal bruke det ordet eller den formen som klinger best, bare man er konsekvent og ikke vingler frem og tilbake. Forøvrig tror jeg ikke norsk vil eksistere om hundre år. Globalisering gjør at vi før eller senere bare vil ende opp med en dialekt av engelsk. Danskene er på god vei, de sier elevator, computer, teenager og weekend. Orddeling blir steg to i den retningen. Det er trist, men sant.

    Forøvrig heter det et design og et image, bare fordi det klinger bedre …

  11. Jarle Petterson said, on 25. august 2008 at 1:11 pm

    Det er unektelig et uoversiktlig farvann, dette, Eilif. Hva tapen eller teipen betreffer, syns jeg disse norske erstatningene fungerer utmerket:

    Audiotape: lydbånd (om det er i kassett eller på spole)
    Videotape: video/videogram (i kassett eller på 1″ C-spole)
    Tape/teipe: gjøre lydopptak eller filme (uavhengig av lagringsmedium) eller lim med limbånd
    Audiotape: lydbånd (om det er i kassett eller på spole)

    Og jeg er sikker på at vi har et vell av lignende tilfeller, men, som du skriver:

    Problemet med fornorskning er at det kan bli upresist og uelegant, som “diskrete kretser” og “diskret programmering”…

    Det blir ofte slik i fagterminologien. For ikke mer enn en time siden snakket jeg med en forsker innen nevrovitenskap, og kan love at begreper som drug targets (som, når han først fikk tenkt seg om, kort og godt betyr terapeutiske målmolekyler, uten at man dermed blir stort klokere på det) haglet veggimellom. Slik må det ofte også bli, når man arbeider i svært globaliserte fagmiljøer.

    Jeg tror også, som du, at utsiktene til å bevare vårt eget språk er heller dårlige, men jeg vil gjerne prøve i det lengste.

    Forøvrig heter det et design og et image, bare fordi det klinger bedre …

    Jeg antar at du her mener at det heter et design og et design på folkemunne, ikke i ordbøkene. Jeg merker at jeg tidvis bryter over i de feilaktige kjønnsfastsettelsene, jeg også (litt lei av å bli rettet når jeg har rett, ser De). Muntlig, vel å merke. I skrift derimot, holder jeg meg til det korrekte. Det får være grenser. 😉

  12. Kjetil said, on 26. august 2008 at 11:34 pm

    Mens vi er inne på det:

    «Denne bloggen er forbeholdt det fullkomment uinteresssante eller det lille jeg måtte ha av behov for ytterst personlige ytringer.»

    Hvor uinteresssant må det være? 😉

  13. Jarle Petterson said, on 27. august 2008 at 8:22 am

    Hehe… Vel, det semi-interessante, muligens, Kjetil. Men tingen med bloggen er at det er vidunderlig å ha et sted hvor man ikke føler seg forpliktet til å begå sakligheter i et enda kjør. Og likevel hender det, rett som det er, at jeg glemmer meg bort, og serverer en, men fremdeles i et skjemtende format, som gjør dem uegnet for publisering der det virkelig gjelder.

    Jeg tror kanskje det oppsummerer bloggen bedre. 🙂

  14. Kjetil said, on 27. august 2008 at 9:40 am

    Ja! Men det heter da visserligen «uinteressant» og ikke «uinteresssant»? Min bakgrunn som norsklærer gjør seg utslag i et øye for ortografiske uhumskheter, og denne gangen var det du som måtte lide. For øvrig ser det ut til at bloggen din generelt sett er mer interessant enn du påberoper deg. 😉

  15. Jarle Petterson said, on 27. august 2008 at 10:07 am

    Hva er det De sier!? Det er det verste…

    Nei og nei, dette var pinlig, Kjetil, men står, takk og lov, som ugjendrivelig bevis på min åpenbare menneskelighet, under beskyttelse av det evig sanne errare humanum est. 😉

    På den annen side kan det, med et monn av berettigelse, hevdes at det uinteresssante nok er hakket hvassere, mer uinteressant, så å si, enn to-s-varianten. Det tror jeg nesten helt sikkert. I alle høver er den overskytende eliminert etter alle kunstens. Tusen takk for påminnelsen.

    Det er ellers interesssssant at jeg, etter gjentatt gjennomlesning, simpelthen ikke la merke til den ekstra s-en i kommentaren Deres. Til min forskrekkelse oppdaget jeg imidlertid nettopp at en lang serie artikler jeg nylig leverte, er blitt radbrukket ettertrykkelig i korrekturen, som når mitt «blant annet» blir «blandt annet». Hva gir De meg? Blandt! Og tegnsettingen, som slett ikke er mitt sterkeste punkt… Don’t get me started. Her går «korrekturen» meg en høy gang, kan forsikre. Hva må ikke folk tro?

    Takk, takk, også, for vennlige ord ad nauseam, nå som vi først har viklet oss inn i det latinske. De skulle vel aldri ha en selv? En blogg, mener jeg.

  16. Kjetil said, on 27. august 2008 at 2:41 pm

    Blandt! Grøss og gru! Godt å ha noen å skylde på, vil jeg nærmest tørre å påstå. Visst har jeg da min egen blogg, hvori jeg taster om dette og hint. Den heter, pragmatisk og konstruktivistisk/fenomenologisk nok, Kjetils verden. Velkommen skal du, og alle andre, være!

  17. Jarle Petterson said, on 27. august 2008 at 3:50 pm

    Det hender jeg resignerer helt, Kjetil, og forsoner meg med tanken på at språket vårt befinner seg på sotteseng. Kongen er død, leve Kongen, som i dette tilfellet vel må antas å være engelsk, får vi tro.

    Jeg bet meg forresten merke i Kjetils verden for litt siden, som et så avgjort hyggelig, nytt bekjentskap. Herved bloggrullet (det språket, det språket)!

  18. Kjetil said, on 27. august 2008 at 6:14 pm

    Du verden! Da er det jammen min tur til å være takknemlig (men ikke ad nauseam, håper jeg). De er herved også bloggrullet hos meg.

    Ellers er det vel slik at Det norske sprog er utsatt for press både innen- og utenfra, og det er tross alt lite du og jeg får gjort med det, i den grad vi skulle ønske akkurat det. I visse sammenhenger er det kanskje best å resignere, som du også nevner, for å heller observere det hele på avstand.

    I mine pedagogikkstudier er tross alt det meste av pensum stadig på norsk, og, om jeg får være så fri, de fleste bøkene er ganske godt skrevet. Da blir det en svir å lese.

  19. Kjetil said, on 27. august 2008 at 6:15 pm

    Og jeg må beklage min inkonsekvente bruk av de/du. Mitt opphold i Frankrike burde ha hjulpet, men det er åpenbart ikke så enkelt.


Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: