Å nei!
Så har vi det gående igjen. Skjønt fargene! Vi er der kanskje ikke helt, riktig ennå, men om litt…
Opprinnelig postet i engelske Irrelevances i går.
Reklamer
Så har vi det gående igjen. Skjønt fargene! Vi er der kanskje ikke helt, riktig ennå, men om litt…
Opprinnelig postet i engelske Irrelevances i går.
Subscribe to comments with RSS.
Kommentarer er stengt.
Ren, skarp luft som lar oss se langt av gårde og puste lett i. Fargene, ja.
Lav sol om morgenen, som for eksempel bruker en sidegate til Kiellands plass som tunell for lyset, før det eksploderer ut over kafestolene i parken, der de står stablet og lyser av sol og dugg (har nettopp oppholdt meg noen dager i hovedstaden og tillatt meg å lengte litt tilbake).
Å, ja!
Hjertens enig, Britt Åse. Sommeren er fin, den, men det er kanskje variasjonene, altså årstidene, som gjør at den er det. I alle fall er det godt at den avløses av alt dette som kjennetegner høsten. Beskrivelsen Deres, fra sidegaten til Alexander Kiellands plass, var forresten minst like poetisk som synet må ha vært.
Tenk bare å rusle i bombardementet fra kastanjene i Bygdøy Allé. Jeg tok noen bilder i en sidegate, på vei til et møte for noen uker siden, som innbyr til observasjoner rundt nettopp det. Men det får bli en bloggpost for seg.
Poetisk! … Jeg knikser.
[…] Jeg begikk visst en like vettskremt post i en av gamlebloggene på denne tiden i fjor. Bildet over er hentet derfra, og fra haven på Høvik […]