irrelevanser

Automobiler fra uskyldens tid

Posted in Design by Jarle Petterson on 30. august 2008

Det passerte en Renault Dauphine (over) i rundkjøringen borti her forleden, og jeg lot meg henføre igjen… Til dengang dazumal og sådant mere. Det er nemlig ikke til å komme forbi: Tross at jeg anser bilene en Satans vederstyggelse, kan jeg ikke hjelpe for min fascinasjon for design. Bildesign, industridesign, grafisk design… Design.

Et fag de virkelig behersket før om årene. Se på bilene av i dag. Det er ikke uten videre enkelt å skjelne dem fra hverandre, der de åpenbart følger en vedtatt formel – om en viss strømlinjeform, visse lyktfasonger… Vel, jeg er sikker på at De skjønner hva jeg mener. Ikke for det: Det hender, rett som det er, faktisk, at bilprodusentene gripes av nostalgi, med mer eller mindre vellykkede relanseringer til følge. En bølge som vel startet med VWs Beetle (vel, Boblen) på 90-tallet, relativt kort etterfulgt av BMWs(!) Mini. Og så har vi Fiats forholdsvis vellykkede forsøk på å vekke Fiat 500 til live igjen.

Men jevnt over må vi vel kunne hevde dagens bildesign et relativt traurig kapittel. En kort fotografisk kavalkade, derfor, av biler – helt ordinære hverdagsdoninger – slik de artet seg da jeg vokste opp. Kom ikke her og si at de manglet sjel, iallfall:

Her kunne vi ha gått gjennom så uendelig mange flere, men jeg antar at De skjønner hva jeg mener. Bilene over var hverdagskost, iallfall – regelen selveste. Nå skal det tilføyes at de naturligvis forurenset mer, hver for seg, men så var de da også færre. Langt færre. Og finere. Jeg har bevisst utelatt de virkelig utsøkte design-höjdarne, siden de tross alt ikke inngikk i det daglige bybildet, men du verden…

Kanskje er det slik at enhver generasjon betrakter egen oppvekst likedan: Uskyldig, uplettet, ren – og sin (voksne) samtid fullkomment overlegen. Jeg tror nok det. Likevel:

Peter Sellers som Doctor Strangelove! Sophia Loren! Ich bin ein Berliner! Vi på Saltkråkan! John Profumo og den hen-/forførende frøken Keeler! I have a dream! Ask not what your country…! Nikita Krustjov med skoen! Hvem bryr seg vel med bagateller som Vietnam? Ja, og den vidunderlig kolde krigen, som lykkeligvis er på vei tilbake (kanskje er det håp for oss lell?).

Joda, det var andre tider.

Hvorom alt og intet, vil jeg nok uansett hevde at dagens biler mangler sjel. De av oss som har slike (jeg er ubebilet selv), farter omkring i doninger det knappest er mulig å skille fra hverandre. Det går skrekkelig mange Audier på veiene her omkring for tiden, syns jeg nok. Hva skylder vi denne uniformeringstrangen?

Men dyre er de, og sikkert flotte – var de ikke så grenseløst uniforme.

Mye har forandret seg, i en tid der halve befolkningen holder seg med au pairer, hushjelper og innleide polakker til båtpussen.

Tro om det bare er bilene som har mistet sjelen?

Reklamer
Tagged with: ,

10 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Britt Åse said, on 30. august 2008 at 11:51 am

    En grøssal tanke, den siste der… Og, uttrykkene VAR på sett og vis sterkere før. Jeg bare elsker det bildet av Peter Sellers som Dr.Strangelove.
    Den bilen der, den Renaulten. Så koooselig bil. Så rund og fin og hyggelig den ser ut! Hvilken farge var det på den? Var den en av disse i kategorien «sterk-pastell-med-litt-melk-i»? Melkerosa, melketurkis, melkelime. Mmmmmmmmmmmmmm 😀

  2. frr said, on 30. august 2008 at 6:52 pm

    Når det irelevante (irrelevanser) leses med større engasjement enn det relevante (iNorden) blir jeg litt forvirret.Kan det være at det irrelevante skrives så godt at det blir relevant, og at det relevante kommer slik i skyggen at det blir irrelevant?

    Hva er da relevant, og hva irrelevant? Og hvordan kan det ha seg at det irrelevante ender både på Sonitus og på Borgeravisen?

    Alternativet om at jeg ikke helt klarer å skille, vil jeg helst ikke tro.

  3. dgoernalizt said, on 31. august 2008 at 1:16 am

    Hvis jeg bare måtte ha valgt to hadde jeg tatt den Moriss Travelleren og en Ford Cortina, takk.
    Hva synes du om Nissan Figaro? Den liksom-retro-bilen fra noen år tilbake.
    Det går en del av den her nede.

  4. Jarle Petterson said, on 31. august 2008 at 8:57 am

    Britt Åse: Jeg er ikke ett sekund i tvil om at vi er blitt mer sjelløse («mindre sjelelige» er kanskje et bedre uttrykk) med årene. I alle fall om vi skal legge materialismen og eget — fremfor andres — velbefinnende til grunn. Bruker vi den målestokken, er vi blitt et hinsides forstand usympatisk folkeferd.

    Renaulten jeg så var rød (husker jeg ikke mye feil, var de fleste Duphinene det). Selv foretrekker jeg de kremgule valørene. Mest krem, minst gult, vel å merke.

    frr: Jeg håper da virkelig ikke det er tilfellet (at denne bloggen leses med større engasjement enn iNorden, mener jeg). I så fall bør jeg revurdere bloggens berettigelse, for det er iNorden som teller. Alt dette her er vrøvl og sludder og pølsebrød.

    Sonitus og Borgeravisen var en overraskelse, ja. Jeg vet ikke helt hvorfor, men iNorden-stoffet sliter med å vinne gehør begge steder (og da tenker jeg på det eksklusivt iN-publiserte), mens de forholdsvis åndløse betraktningene herfra går som varmt hvetebrød (i den grad to skarve bloggposter kvalifiserer for termen).

    Jeg får holde det for meg selv, så ikke gamle kolleger fra Akersgata blir fra seg av misunnelse over gjengivelse i de to nevnte kremportalene, for maken til avansement skal du lete lenge etter. Men du er jo inne på noe: Det som synes relevant for noen, er det helt åpenbart ikke for andre. Når det er postene jeg skriver her omkring som «selger», blir jeg henholdsvis forlegen, skremt, forvirret og en anelse bekymret.

    dgoernalizt: Åbåi, det var da svært til pseudonymer da. 🙂 Helt enig. I alle fall hva Morrisen angår. En kompis hadde en slik en gang. Virkelig lekre saker, men fullkomment blottet for motorkraft, mind you. Jeg har forresten tilføyd et utvalg utpregede sektitallsdoninger på de nederste radene siden sist. Det spørs om ikke Jaggenene helt på tampen der ville ha endret preferansene en smule.

    De derre Nissan Figaroene tror jeg bare vi har lest om oppi her. De kom på nittitallet, gjorde de ikke — og ser en smule, ikke bare retro-, men veldig japanske ut, ikke sant? En klumpete og rund manga-dings på fire hjul, synes jeg å huske.

  5. Britt Åse said, on 31. august 2008 at 10:14 am

    Jeg ønsker meg en Jaguar, jeg. En sånn lav, liten engelskgrønn en. Med dashbord(board?? nå ble jeg avsindig usikker) av ordentlig nøttetre, instrumenter med visere og kromkant rundt glasset, samt fløtekaramellfargede, litt slitte skinnseter.
    Hadde jeg hatt en sånn skulle jeg kjøpt meg kjørehansker og et skikkelig fint skjerf.
    Jeg rører i vei om mitt. Beklager.

  6. Jarle Petterson said, on 31. august 2008 at 10:29 am

    Snakker vi E Type her nå, Britt Åse (for øvrig tilføyd siden sist)? Der har De en britisk revolusjon, til sekstitallet å være, men jeg stusset alltid på det aerodynamisk inkonsekvente i frontrutens vinkel, synes å huske.

    Rør av hjertens lyst, De. Det er det bloggen er for.

  7. Britt Åse said, on 31. august 2008 at 11:07 am

    Nei, jeg tror ikke det er E Type jeg mener. Jeg mener det skal være bakseter og ikke så langt panser. De skjønner, jeg har sittet i en slik en som jeg mener. Faren til en venninne av meg samlet på gamle biler, og følelsen da jeg «kom over» denne Jaguaren i oppkjørselen deres (jeg var vel kanskje 12) og fikk prøvesitte, kommer jeg aldri, aldri til å glemme.

  8. Jarle Petterson said, on 31. august 2008 at 1:48 pm

    En litt mer klassisk modell, altså, Britt Åse. Jeg må tilstå at jeg er fryktelig, fryktelig svak for MK II (den hvite på skrått over E-typen oppi her), før Jaguarene ble flatere, mer langstrakte og «firkantede». Mens vi er inne på venners fedre og slikt: Faren til en venn av meg hadde norgesimporten av alt fra British Leyland. Det inkluderte både Morriser og Austiner og Rovere og Landrovere og Jaguarer og jeg husker ikke alt lenger, men jeg husker at junior fikk en av de absolutt sist produserte førstegenerasjons-miniene da han tok førerkortet (de dem opp rundt 1980).

  9. Britt Åse said, on 31. august 2008 at 3:45 pm

    Jeg må tilstå at jeg er fryktelig, fryktelig svak for MK II (den hvite på skrått over E-typen oppi her)

    (hun lærer)

    Se det, ja – det lignet mer. Jeg så ikke Jaguaren for bare biler før De pekte den ut for meg.
    Var De litt misunnelig da, kanskje? Forståelig og menneskelig i så fall.

  10. Jarle Petterson said, on 1. september 2008 at 6:20 pm

    Misunnelig og misunnelig, Britt Åse. Jeg er ikke synderlig lysten på bil overhodet, om det er det De mener, men ok da: Litt? For den er lekker. Ingen tvil om det.


Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: