Selvpålagt hiatus

Jeg beklager manglende meddelsomhet herfra i det siste. Differendum-bloggen tar en pause mens påfuglene kives om den oi så store prisen, men lover å komme tilbake når viraken har lagt seg. Hva er det egentlig med mediene og blogging for tiden?

KATEGORI: Blogging

Microsoft for idealister

Berufsverbot: Utsiktene til jobb i det offentlige er heller skrale om De har hatt foten innenfor hos Microsoft. Foto: Microsoft Norge

Forsvardepartementet var tiltenkt forhenværende justisminister Grete Faremo, som siden sist har fristet tilværelsen i næringslivet, blant annet i Storebrand og, nå senest, i Microsoft.

Som vi alle nå vet, ble det ingen reprise på eventyret, og inn seilte hordalandsrepresentanten Anne Grete Strøm-Erichsen, som hittil har vært et ubeskrevet blad i rikspolitikken. Nu og vel&vel; Grete-biten er i det minste beholdt, om ikke annet.

Nå var det ikke meningen å sitte her og slå platte morsomheter på emnet, som granngivelig er alvorlig nok. For spørsmålet er:

Ville Faremos statsrådtaburett være sikret om hun hadde blitt værende i Storebrand? Og i så fall, ville hennes habilitet i forhold til for eksempel Forsvarets gruppelivsforsikringer være bedre ivaretatt da, enn Forsvarets IKT-innkjøp ville være om hun kom fra Microsoft?

Jeg må med skam melde at jeg tror dette handler om menigmanns syn på Microsoft, og Bill Gates, som en global monopolist, antikrist og antitrust-lovbryter. Nå skal det tilføyes at jeg smiler fornøyd hver gang MS-monopolet får et skudd for baugen, men dette stinker nå lell, om De tilgir fransken min.

Etter at det nå er klart at offentlige karrieremuligheter, i alle fall på statsråd-nivå, er stengt for forhenværende microsoftiser, er det rimelig å anta at de som likevel gjør seg umaken å jobbe der, handler ut fra renspikket idealisme – i den grad vi kan anta at noen overhodet ønsker seg slike poster.

P.S. Jeg skriver ikke dette for å godtgjøre at jeg en gang var i ferd med å duppe av på fru Faremos skulder, da vi satt i felles panel (om Schengen-avtalen, av alle ting), foran et formodentlig lattermildt publikum. Jeg er oppriktig bestyrtet over episoden (regjeringskabalen, ikke paneldebatten). Etter Krohn Devold behøver Forsvarsdepartementet en statsråd med autoritet, noe Faremo besitter i rikelig monn (selv om hun, lik navnesøster [og fhv næringsminister] Grethe Knudsen, ikke akkurat er noen sølvstrupe).

KATEGORI: Politikk

Jeg, en uintelligent IQ-bølle

Ikke før har våre ikke-lenger-fullt-så-unge TV-komikere fått pepper av surmagede Rolv Wesenlund, for usmakelig humor (skjønt det vel begynner å bli noen år siden), så er det min santen på’n igjen.

Det er nesten så man frykter IQ-bølle-stempelet selv. Nå er det naturligvis et problem at man ikke selv passer ekteparet Sandberg/Kristoffersens karakteristikk på andre punkter enn alderen (vel, og muligens på det pubertale):

– Vi bruker begrepet IQ-bøller om høyt utdannede 40-åringer som bare bruker utdanningen sin «utvortes», til å oppføre seg pubertalt lenge etter at de har nådd voksen alder. De bruker sin definisjonsmakt på nedbrytende vis. Behandlingen av Hareide er alt annet enn uskyldig moro, mener Kristin Sandberg.

Bevare meg vel…

KATEGORI: Samtid

Likt for alle

Ikke vet jeg, men for alt hva jeg vet, forlanger Victoria’s Secret at deres ansatte bruker selskapets eget dameundertøy når de er på jobb – noe selskapet i så fall ville dekke, naturligvis. Helt rimelig, selvfølgelig, ettersom det handler om selskapets eget produkt, slik at kostnaden dermed også blir marginal.

Jeg undres hvordan mediene – og folk for øvrig – ville ha reagert dersom selskapets mannlige medarbeidere også forlangte å få dekket fritt dameundertøy som jobbantrekk. Eller hvordan er det med damer innen herrekonfeksjon?

KATEGORI: Samtid

Du vet at du kommer fra provinsen…

…når det siste lønnshoppet til ordføreren i hjemfylket – på 184.000 norske kroner – omtales som solid.

KATEGORI: Betraktninger

Vinning den største synd

Opptatt som jeg var, med ganske andre gjøremål, var det med et halvt øre kun jeg registrerte noe på nyhetene om protester mot Erik Fallo-dommen, som noen åpenbart mener er for mild, blant annet fordi forbrytelsen ble begått i vinnings hensikt.

Jeg kan saktens si meg enig i at straffen er i mildeste laget, men kan vi uten videre kjøpe argumentet ovenfor?

Vi har tradisjon for å slå hardere ned på forbrytelser begått for egen vinnings skyld, men alternativet er da verre. Nei, her siktes ikke til crimes passionel, som med rette bør dømmes mildere, men til forbrytelser begått i den hensikt å oppnå en pervers eller sadistisk nytelse av å påføre andre vondt. Men nei, vinnings hensikt troner stadig på toppen av dødssynder.

Nå har jeg ikke tenkt å mene noe som helst om saken. Små observasjoner forblir ens fremste anliggende. Dette kunne jeg ha googlet meg frem til, men bekvemmelighetshensyn forbyr meg. Derfor; er det noen der ute som vet hvordan problemstillingen håndteres i land der inntekt (også – eller kanskje først og fremst – legal) ikke forbindes med så stor skam som hos her oss?

Skjønt som man roper i skogen…

KATEGORI: Betraktninger

En pike med potensial

Kan man la være å tro innehaveren av slike blikk?
Når mine lenders ferskeste frukt (her skal det vedgås at man var ved å skrive ”frukten av ens ferskeste lender” – det skal ikke være lett) vokser til, er jeg viss på at hun har potensial som professional conwoman eller, i beste fall, illusjonist. Her er bakgrunnen:

Da jeg tilberedte middag til henne og meg i ettermiddag, skar jeg opp litt salat og noen tomatbåter til hver av oss, mens middagen for øvrig godgjorde seg på komfyren. Hun er skrekkelig glad i tomater, den lille (på to og et skarve halvt år), og ga seg følgelig til å knaske i vei på de jeg hadde predandert på tallerkenen. Det avstedkom kun milde irettesettelser, med beskjed om at de var myntet på selve måltidet.

Idet vi var klar til å innta middagen, kunne far fornøyd konstatere at veslas tomatbåter fortsatt var intakt. Et stykke ut i måltidet registrerte jeg imidlertid at min tallerken rommet langt færre tomatbåter enn da bordet ble dekket. Vel søderen, man kan strengt tatt ikke annet enn smile av slik kløkt – lillemors alder tatt i betraktning.

Det som virkelig påkalte latteren derimot, var forklaringen på hvor tomatene hadde tatt veien:

”I sandkassen i Sandvika,” lød det tilforlatelig fra den lille.

Well, who am I to contest that?

KATEGORI: Betraktninger

Bloggtørke

Det har blitt smått med blogging fra dette hold i det siste. Bakgrunnen er enkel nok; tiden har ikke strukket til – og så må det bare vedgås at det stadig oftere føles morsommere å lese blogger enn å skrive dem.

Noe av det som har bidratt til bloggetørken of late, er:

• Bluegardens siste kundemagasin
• Firmaetablering (med tilhørende nyweb)
• Flytting
• Et grenseløst uspennende stortingsvalg

Nok av det. I kjølvannet av den nye firmaweben er det også etablert en ny blogg. Har jeg noe å bringe til torgs, blir det nok snarere der enn her.

Man kan sikkert si både dette og både hint om meg, men kunsten å holde folk unna egen blogg, behersker jeg. Den skal jeg ha.

KATEGORI: Blogging

Fy fong finke, deilig skinke

Terroralarm i New York, melder nettavisene. Av førstesidehenvisningene fremgår det at det er t-banenettet som er truet. Og så kommer vi til beveggrunnen for å ta det opp her:

Hva i himmelens navn kan det komme av at man ikke finner saken verdt et museklikk? Kan det ha noe med ulver – og roping derpå – å gjøre? I should think so.

For egen del begynner det hele å anta hysteriske dimensjoner. Ikke for det og bevare meg vel, ja visst; heller føre vàr enn etter snar. Men stop en hal: global top story? Hold nå hestene litt.

Overskriftens relevans? Assosiasjoner, assosiasjoner. Utsagnet tilhører en ulv; Disneys Storeulv. Man fant det minst like relevant som tidens pågående ulvekauking.

That’s all, folks.

KATEGORI: Betraktninger