Fra fullkomment irrelevant til uvesentlig

Som antydet i forrige post, er det med dette ugjenkallelig over og ut for denne bloggen, men det er all mulig grunn til fortsatt å fortvile: Svineriet fortsetter nemlig borte på Insignificances (på norsk). Velkommen skal De være – om De orker.

Avløsning for engelske irrelevanser

Den engelske versjonen av Irrelevanser har sett sin aller siste post, og er nå erstattet av Insignificances, omsider tilbake på eget domene. Også denne bloggen vil om kort tid bli avløst av en tilsvarende, slik at dette etter alle solemerker blir den nest siste posten som publiseres her. Bare nevner.

Polemisk thriller: Knut vs Knut

Jeg tøver fælt. Det er noe alle som leser denne bloggen vet. Det er nå engang slik at jeg har en jevnt over lattermild tilnærming til det aller meste, ute av stand, som jeg er, til å ta noe som helst aldeles på alvor – minst av alt våre kjære, kjære politikere, som jeg ikke ville ha vært en dag foruten.

Såpe for oss som elsket «Jeg, Claudius»

Ah! Tid for å benke seg foran TV-skjermen igjen – så får det heller stå sin prøve at det er på TVNorge. For klokken 22.50 i kveld er andre sesong i HBO-storsatsingen «Rome» (hvorfor heter den ikke simpelthen «Roma» på norsk?) igang. Dugelig såpe for oss med sans for tidlig europeisk sivilisasjon – med innlagte Hollywood-justeringer. Men først Il Postino på DVD, ryktes det. Oh, well…

Dersom Baksaas var fotballtrener…

De som kjenner meg, vil vite at jeg ikke har det bøss til overs for fotball, men Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas får meg til å tenke at fotballen, med sine hyppige trenerutskriftninger, kunne ha mye å lære næringslivet.

Språkteigen 8

Jeg frykter at jeg har gjort meg skyld i en språklig blemme, som rett nok er usedvanlig utbredt, men likevel. Gjør man seg til talsmann for rettskrivningen, går det virkelig ikke an.

Svelger virkelig propaganda rått

Historien om Russlands statsminister Vladimir Putin, som angivelig reddet et helt TV-team da han skjøt en angripende sibirsk tiger med bedøvelsespil, gikk sin seiersgang i pressen i går (og, i noen grad, i dag). Den slags er vi naturligvis vant til fra russisk hold. Hvem husker ikke fjorårets macho-posering i bar overkropp, med bulende biceps og sixpack?

Vi morer oss med spam

Jeg vet at jeg nyss har forlystet meg på spammernes regning, men nå er jeg visst rent ustoppelig blitt, ser det ut til. For det måtte jo skje før eller siden: Søppelpost fra det store utland, på usedvanlig skreddersydd, om ikke direkte klingende norsk. Den jeg fikk i går var i alle fall ubetalelig, syns jeg nok. Kanskje er det slik at vi biter lettere på svindelforsøk når de er skrevet på en ubehjelpelig variant av eget morsmål enn på plettfritt fremmedlandsk? Hva vet jeg, men denne her fortjener videreformidling.

Automobiler fra uskyldens tid

Det passerte en Renault Dauphine (over) i rundkjøringen borti her forleden, og jeg lot meg henføre igjen… Til dengang dazumal og sådant mere. Det er nemlig ikke til å komme forbi: Tross at jeg anser bilene en Satans vederstyggelse, kan jeg ikke hjelpe for min fascinasjon for design. Bildesign, industridesign, grafisk design… Design.

Hjelp, jeg er sonituset – og Hjorthen jubilerer

Den observante leser vil ha registrert at man nødig omgir seg med utropstegn (jevnfør overskriften for oven – det skulle da ellers ha tatt seg ut om den var under), enda jeg nesten følte et – et utropstegn, altså – berettiget. Skjønt det altså er mer enn én grunn til å hoie. Mer om det lenger nedi lia.